Kristian Rose Tronstad og Jon Rogstad
I rapporten reises tre spørsmål, hva kan forklare forskjeller i innvandreres valgdeltakelse, hva kan bidra til å øke valgdeltakelsen, og hvilke erfaringer har politikere med innvandrerbakgrunn som representanter? Under vil vi gjengi noen av hovedfunnene i rapporten.
- Rapporten viser at innvandrere med bakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Europa utenom EU/EØS har betydelig lavere valgdeltakelse enn befolkningen i alt. Til tross for at valgdeltakelsen har steget noen få prosentpoeng siden kommunevalget i 2003, finner vi likevel ingen generell tilnærming i valgdeltakelse mellom minoritet og majoritet.
- En av årsakene til at valgdeltakelsen blant innvandrere er stabilt lav, er rekordhøy innvandring de siste årene, noe som bidrar til mange nye stemmeberettigede. Ved valget i 2011 har vi estimert at det var om lag 36 000 flere innvandrere som stemte enn ved forrige kommunevalg i 2007. Til sammenligning var det 35 000 som stemte ved kommunevalgene i hele Finnmark.
- Rapporten illustrerer at det er stor variasjon i valgdeltakelse mellom ulike landgrupper. Analysen tyder på at innvandreres sosiale kapital, i form av nettverk og organisasjonsdeltakelse, kan bidra til å forklare forskjeller i valgdeltakelse.
- Det å ha svak tilknytning og det å ha planer om å flytte fra Norge kan være med på å forklare innvandreres lavere deltakelse i kommunevalg. Samtidig støtter vår analyse funn fra tidligere forskning om at innvandrere som bor i de største kommunene, deltar mer i valg enn de som bor på mindre plasser.
- Analysene viser, ikke uventet, at eldre innvandrere har høyere valgdeltakelse enn yngre, og at de som har bodd kortest i Norge, har lavere valgdeltakelse enn de som har bodd her lenger. Antakelsen vår om at kvinner stemmer mer enn menn, blir ikke bekreftet.
- En viktig forutsetning for å få til økt valgdeltakelse er at politisk deltakelse må oppleves som meningsfullt. Og noe av det meningsfulle er at man ser en sammenheng mellom individuell deltakelse – som det er å putte en stemmeseddel ned i en konvolutt – og en mer kollektiv orientering om at en enkelt stemme kan utgjøre et større hele sammen med andre. Hvordan opplevelsen av det kollektive elementet foregår, er usikkert. Som en av informantene vi har referert, fortalte: Når ikke alle ordene etter 22. juli har gjort større forskjell i valgdeltakelsen, hva kan da spille inn?
- Analysene viser at det er ulike forklaringer på hvorfor innvandrere stemmer, eller lar være å stemme. Det innebærer at det er vanskelig å tenke seg ett tiltak som skal være effektivt for alle grupper. Innvandreres integrasjon på ulike arenaer er nært knyttet sammen og forsterker hverandre. Et langsiktig integreringsarbeid med ulike virkemidler vil bedre innvandreres posisjon på ulike samfunnsområder, også i politikken.
- Siden perioden 2003–2007 har antallet og andelen innvandrere som er nominert til valglister, økt, og antallet innvalgte innvandrerpolitikere med bakgrunn fra Afrika, Asia, Latin-Amerika og Europa utenom EU/EØS er nær doblet.
- Det er mange kommuner (346) som ikke har noen innvandrerpolitikere med ikke-vestlig bakgrunn. Flest finner vi i de store kommunene i Oslo, Drammen og i Akershus. Av de minoritetspolitikerne som ble valgt inn for perioden 2011–2015, har halvparten bakgrunn fra et asiatisk land, og to av tre av de innvalgte innvandrerpolitikerne representerer Arbeiderpartiet.
- Både de kvalitative og kvantitative dataene tyder på at det er mange ulike årsaker, men også tilfeldigheter, til at folk engasjerer seg i politikk. Felles for alle i undersøkelsen var at de hadde et ønske om å påvirke utviklingen i kommunen de bor i. For mange var det i tillegg en vesentlig motivasjon å bidra til at innvandrere i kommunen fikk større innflytelse.
- Oppvekst, det vil si skole og barnehage, er de politikkområdene som engasjerer flest, etterfulgt av innvandring og integrering.
- Rapporten viser at forholdet mellom representant og velger kan oppleves å være komplisert. «Alle» er enige i at man skal representere alle innbyggerne, samtidig som man langt på vei også skal representere det partiet man er valgt inn for. Samtidig er det én av tre som mener at de også skal representere alle med samme etniske bakgrunn som seg selv.