LARS ROAR FRØYLAND & CAY GJERUSTAD
Fra 2006 til 2010 ble Oslo-ungdommers erfaringer, synspunkter og framtidsplaner studert gjennom undersøkelsen LUNO (Ung i Oslo Longitudinell). Et av hovedmålene med LUNO-undersøkelsen var å frambringe kunnskap om forskjeller og likheter mellom ungdom med og uten innvandrerbakgrunn.1
Oslo er den byen i Norge med desidert størst andel ungdom med innvandrerbakgrunn i befolkningen, og den er derfor spesielt egnet for en studie med et slikt formål. Halvparten av Oslos ungdommer født i 1992 deltok i studien. I alt ble det gjennomført tre datainnsamlinger fra 9. trinn på ungdomsskolen til 2. trinn på videregående.
Denne rapporten er en bred gjennomgang av funn fra LUNOundersøkelsen. Hensikten med rapporten er tredelt. For det første skal vi undersøke forskjeller og likheter mellom ungdom med og uten innvandrerbakgrunn innenfor sentrale områder som vennskap, familie, skole og framtidsplaner. For det andre skal vi undersøke forskjeller og likheter mellom ungdom gruppert etter eget eller foreldrenes opprinnelsesland.2 For det tredje skal vi undersøke hvilke forhold som forklarer eventuelle forskjeller
mellom ungdom med og uten innvandrerbakgrunn.
Rapporten viser at det er store likheter mellom de to gruppene når det gjelder valg av videregående og planer for høyere utdanning. I begge grupper velger et klart flertall studieforberedende på videregående skole, og godt over halvparten har planer om å ta høyere utdanning. På andre områder er det
klare forskjeller, som for eksempel når det gjelder vennskap, opplevelsen av miljøet på skolen og opplevelsen av å velge videregående utdanning. Ungdom uten innvandrerbakgrunn har i mindre grad sosial omgang med ungdom med innvandrerbakgrunn enn befolkningssammensetningen i de ulike bydelene tilsier. Ungdom med innvandrerbakgrunn har den mest positive opplevelsen av miljøet på skolen i 10. trinn på ungdomsskolen, mens ungdom uten innvandrerbakgrunn har den mest positive opplevelsen i 2. trinn på videregående. Ungdom med innvandrerforeldre opplevde valg av videregående utdanning som vanskeligere, de søkte informasjon fra flere kilder, og de var i ettertid mindre fornøyd med sitt valg av utdanningsprogram. Innenfor disse områdene bidrar rapporten med ny kunnskap.
1 I rapporten brukes betegnelsen ungdom uten innvandrerbakgrunn om unge med en eller to norskfødte foreldre, mens betegnelsen ungdom med innvandrerbakgrunn brukes om de som har to utenlandskfødte foreldre.
2 I rapporten deles ungdommene inn i grupper etter foreldrenes fødeland. Følgende
inndeling er benyttet: 1: To norskfødte foreldre. 2: En norskfødt/en vestlig forelder. 3:
En norskfødt/en ikke-vestlig forelder. 4: Vestlige land og Europa. 5: Tyrkia, NordAfrika og Midtøsten. 6: Pakistan. 7: Sentrale og østlige Asia. 8: Øvrig Afrika. 9: Annet/ukjent.
Nedenfor presenterer vi funn fra rapportens fem hovedkapitler mer detaljert.
Integrering og tilhørighet
I rapporten bruker vi fire ulike indikatorer på integrering og tilhørighet: om ungdommene identifiserer seg som norske eller utenlandske, deres språklige ferdigheter i norsk ved oppstart på skolen, sosial omgang mellom ungdom med og uten innvandrerbakgrunn og opplevd diskriminering og rasisme. Når
det gjelder identitetsfølelse, viser rapporten at ungdom med innvandrerbakgrunn ser på seg selv mer som utenlandske enn norske. Dette gjelder i særlig grad for ungdom som innvandret til Norge etter fylte syv år, men også blant de som er født i Norge oppgir over halvparten at de tenker på seg selv som utenlandske.
Omtrent halvparten av ungdommene med innvandrerbakgrunn oppgir at de snakket svært godt norsk da de begynte på skolen. Dette gjaldt både norskfødte med innvandrerforeldre og de som innvandret til Norge før fylte syv år. Blant ungdom som innvandret til Norge etter fylte syv år sier omtrent halvparten at de snakket dårlig norsk da de begynte i norsk skole. Rapporten finner tydelige sammenhenger mellom norskferdigheter ved skolestart og karakterer ved utgangen av ungdomskolen. Videre oppgir flertallet av
ungdommene med innvandrerbakgrunn at de snakker norsk med vennene sine, men det er få som primært snakker norsk hjemme.
Funnene i rapporten tyder på tendenser til sosial segregering blant ungdom i Oslo. Et klart flertall av ungdommene uten innvandrerbakgrunn har først og fremst venner med norsk bakgrunn og dermed mindre sosial omgang med ungdom med innvandrerbakgrunn enn befolkningssammensetningen i bydelen de bor tilsier. Dette gjelder selv i bydeler i Oslo med høy innvandrerandel. Et tilsvarende mønster, men ikke like utpreget, gjelder også blant ungdom med innvandrerbakgrunn. Omtrent halvparten oppgir at vennene deres oftere har utenlandsk enn norsk bakgrunn. I bydeler med lav innvandrerandel omgås de langt oftere ungdom med norskfødte foreldre.
Flertallet av ungdommene med innvandrerbakgrunn har opplevd å bli oppfattet som utenlandske av folk rundt seg i Norge. Når vi spør de som har blitt oppfattet som utenlandske, om de har blitt utsatt for konkrete diskriminerende handlinger – som å ha blitt urettferdig eller nedsettende behandlet av andre ungdommer eller voksne – er det få som oppgir å ha opplevd dette. Derimot svarer nærmere halvparten av ungdommene med innvandrerbakgrunn at de har opplevd noe de selv definerer som rasisme én eller flere ganger når vi spør om dette direkte. Det er også mange som oppgir at de har opplevd nedsettende omtale i media av en selvvalgt gruppe de identifiserer seg med. Dette er særlig utbredt blant ungdom med bakgrunn fra land med en høy andel muslimer.
Foreldre og familie
De aller fleste ungdommene oppgir at foreldrene er opptatt av at de skal fullføre videregående skole, at foreldrene er interessert i skolearbeidet deres og at foreldrene mener det er viktig at de tar høyere utdanning. Det er små forskjeller i hvordan ungdom med og uten innvandrerbakgrunn opplever
foreldrenes syn på valg av videregående utdanning. Et klart flertall oppgir at foreldrene mener ungdommenes egne ønsker og interesser er viktigst, og at foreldrene er positive til det valget som er gjort. Analysene viser likevel at ungdom med innvandrerbakgrunn opplever noe høyere forventninger fra
foreldrene om å gjøre det bra på skolen og til at de skal ta høyere utdanning. Ungdom med innvandrerbakgrunn opplever også oftere at foreldrene har sterke meninger om deres valg av videregående utdanning enn hva ungdom uten innvandrerbakgrunn gjør.
Videre er det store forskjeller mellom ungdom med og uten innvandrerbakgrunn i forekomsten av planlagte læringssituasjoner i hjemmet i førskolealder – som å bli lest for, å leke for å lære tall og å snakke om tall og bokstaver. Den største forskjellen finner vi når det gjelder å bli lest for. Mens langt over halvparten av ungdom uten innvandrerbakgrunn oppgir at de ofte ble lest for før de startet på skolen, gjelder det samme for én av fem blant ungdom med innvandrerbakgrunn. Ungdom med og uten innvandrerbakgrunn har svært ulik sosioøkonomisk bakgrunn, noe som kan bidra til å forklare den store forskjellen mellom gruppene. Imidlertid finner vi ikke støtte for en slik forklaring i dette datamaterialet.
Et klart flertall av ungdommene oppgir at deres familie er preget av samhold og lite krangling. Samtidig opplever ungdom med innvandrerbakgrunn gjennomgående mindre konflikt og mer nærhet i familiene sine, sammenlignet med ungdom uten innvandrerbakgrunn. Særlig gjelder dette ungdom med bakgrunn fra Tyrkia/Nord-Afrika/Midtøsten, Pakistan og sentrale og østlige Asia. Fraværet av krangling kan tolkes på to måter. Enten er det et tegn på at samholdet og enigheten er sterkere i disse familiene, eller så er det et tegn på at åpen konflikt mellom foreldre og barn er mindre akseptert.
Skolekarakterer og valg av videregående utdanning
I tråd med tidligere forskning viser også denne rapporten at ungdom uten innvandrerbakgrunn har bedre karakterer enn ungdom med innvandrerbakgrunn. Analysene viser at ulik sosioøkonomisk bakgrunn, egenvurderte ferdigheter i norsk ved skolestart og det å bli lest for av foreldrene som barn,
bidrar til å forklare forskjellen mellom de to gruppene. Videre var det en svak sammenheng mellom andelen venner med norsk bakgrunn og skolekarakterer – høyere andel venner med norsk bakgrunn var knyttet til bedre prestasjoner. Analysene viser også at ungdom som har innvandret til Norge etter fylte syv år, har lavere skoleprestasjoner, noe som er i overensstemmelse med flere tidligere studier. Betydningen av å ha innvandret til Norge etter fylte syv år ble redusert når egenvurderte norskferdigheter ved oppstart på skolen og å bli lest for som barn ble inkludert i analysene.
Hvorvidt ungdommene bor i bydeler med høy eller lav andel av befolkningen med innvandrerbakgrunn er i liten grad relatert til skoleprestasjoner og til valg av videregående utdanning. Riktignok er det enkelte forskjeller mellom ulike områder av byen, men disse kan ikke nødvendigvis tilbakeføres til andelen av befolkningen med innvandrerbakgrunn. Rapporten peker på at bydeler som er ulike med henhold til andel av befolkningen med innvandrerbakgrunn, også skiller seg fra hverandre når det gjelder andel i befolkningen med høyere utdanning. Det gjør det vanskelig å si hvorvidt forskjeller i for
eksempel skoleprestasjoner mellom bydeler faktisk skyldes ulik andel i befolkningen med innvandrerbakgrunn, eller om det er utdanningsnivået i befolkningen som er av betydning.
Andelen ungdommer som søker opptak på studieforberedende videregående utdanning er klart høyere i Oslo enn i landet for øvrig. Dette gjelder både for ungdom med og uten innvandrerbakgrunn. Generelt er det kun mindre forskjeller mellom ungdom med ulik landbakgrunn i valg av videregående utdanning. Ungdom med bakgrunn fra sentrale og østlige Asia og Afrika sør for Sahara velger derimot studieforberedende utdanning i større grad enn andre.
En høyere andel av ungdommene med innvandrerbakgrunn gir uttrykk for at de er misfornøyde med utdanningsprogrammet de gikk på i 2. trinn på videregående skole, sammenlignet med de øvrige ungdommene. Samtidig var det også flest av de med innvandrerbakgrunn som oppga at det hadde vært
vanskelig å velge utdanningsprogram. Rapporten viser at de som hadde hatt vanskeligheter med å velge videregående utdanning, også var noe mindre fornøyd med utdanningsprogrammet de gikk på i 2. klasse. Om ungdommene hadde kommet inn på førstevalget sitt ved opptak til videregående var ikke av betydning for hvor fornøyde de var.
Opplevd læringsmiljø
Minst halvparten av ungdommene oppgir at de trives på skolen, og at de lærer mye spennende. Skoletrivselen synker etter overgangen fra ungdomsskolen til videregående blant ungdom med innvandrerbakgrunn, mens utviklingen går i motsatt retning blant de øvrige ungdommene. Også når det gjelder opplevd støtte fra lærer og opplevd mobbing har ungdom med innvandrerbakgrunn en mer negativ utvikling fra ungdomsskolen til videregående skole enn ungdom uten slik bakgrunn. Samlet indikerer disse funnene at ungdom med innvandrerbakgrunn opplever overgangen til videregående som vanskeligere enn ungdom uten innvandrerbakgrunn.
Analyser viser at sosioøkonomisk bakgrunn, alder ved innvandring, selvoppgitte norskferdigheter, påvirkning fra foreldrene ved valg av videregående og tilfredshet med utdanningsprogrammet de går på, er av betydning for endringene i trivsel fra ungdomsskolen til videregående. Forskjellene når det gjelder opplevd læringsmiljø kan være av betydning for å forstå hvorfor ungdom med innvandrerbakgrunn har høyere risiko for ikke å fullføre videregående skole.
Andelen som bruker mye tid på lekser, er betydelig høyere blant ungdom med innvandrerbakgrunn enn blant de øvrige. Det er også klare forskjeller mellom unge med ulik landbakgrunn. Andelen som bruker mer enn to timer på lekser hver dag er klart høyere blant ungdom med bakgrunn fra Tyrkia, Asia og Afrika enn blant unge med to norskfødte foreldre. Ungdom med bakgrunn fra sentrale og østlige Asia er de som oppgir å bruke mest tid på lekser. Vi finner imidlertid ikke at de som bruker mye tid på lekser, har bedre karakterer enn de som bruker mindre tid på lekser.
Ungdom med og uten innvandrerbakgrunn har omtrent lik oppfatning av hvor flinke de er i undervisningssituasjonen på skolen, til tross for forskjeller i skoleprestasjoner. En mulig årsak til at forskjellene ikke er større, kan være at systematiske forskjeller i prestasjonsnivå mellom de ulike skolene
i Oslo medfører at ungdommene primært sammenligner seg med andre med tilsvarende bakgrunn og prestasjonsnivå som dem selv.
Framtidsplaner
Andelen som har planer om høyere utdanning, er omtrent lik blant ungdom med og uten innvandrerbakgrunn. Det er heller ikke forskjeller i andelen som endrer sine utdanningsaspirasjoner fra ungdomsskolen til videregående. Skoleprestasjoner er av betydning for om ungdommene planlegger å ta
høyere utdanning. Blant ungdom uten innvandrerbakgrunn finner vi at de med høy sosioøkonomisk bakgrunn har de høyeste utdanningsaspirasjonene. Vi finner ingen slik sammenheng for ungdom med innvandrerbakgrunn. Klart flere av ungdommene med innvandrerbakgrunn tror det blir vanskelig å få jobb selv om de tar utdanning, sammenlignet med de uten innvandrerbakgrunn. Andelen i førstnevnte gruppe som tror dette, øker betydelig fra ungdomsskolen til videregående. Vi finner at lave skolekarakterer, misnøye med utdanningsprogrammet de går på, sterkere identitet som utenlandsk enn norsk og opplevd rasisme henger sammen med pessimisme med hensyn til jobbmuligheter.
Rapporten undersøker også ungdommenes planer og forventninger innenfor andre områder enn utdanning og yrke. Både blant ungdom med og uten innvandrerbakgrunn er det svært få som ser for seg at de blir skilt, mens over halvparten regner med å eie sin egen bolig. Videre er litt mindre enn halvparten helt sikre på at de kommer til å få et godt og lykkelig liv. Det er små forskjeller mellom ungdom med og uten innvandrerbakgrunn innenfor disse områdene. Imidlertid oppgir ungdommene med innvandrerbakgrunn i langt større grad at de føler seg forpliktet til å ta seg av familien og foreldrene i framtiden. Det er også betydelige forskjeller mellom ungdom med ulik landbakgrunn på dette spørsmålet. Unge med bakgrunn fra Pakistan er de som i størst grad føler framtidig forpliktelse overfor familien og foreldrene.