Veronika Paulsen, Gry Mette D. Haugen, Kurt Elvegård, Christian Wendelborg og Berit Berg
Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), og sammenfatter funn i prosjektet “Hvordan se og bistå unge som er utsatt for æresrelatert ekstrem kontroll”. Hovedmålsettingen i prosjektet har vært å frembringe kunnskap om temaet æresrelatert ekstrem kontroll og komme frem til anbefalinger og tiltak rundt hvordan man kan hjelpe de unge som blir utsatt for dette. Prosjektet har hatt hovedfokus på skolens situasjon og hvordan man innenfor skoleverket bedre kan se og bistå unge som utsettes for æresrelatert ekstrem kontroll.
Våre funn baserer seg på kvalitativt og kvantitativt datamateriale som er innsamlet fra mai til september 2011. Det kvantitative materialet består av en breddeundersøkelse som er sendt ut til et utvalg videregående skoler, politistasjoner og kommunale barneverntjenester. Det kvalitative materialet består av intervju med unge som har vært utsatt for æresrelatert ekstrem kontroll, minoritetsrådgivere, skoleansatte og ansatte i ulike fagmiljø, tiltak og prosjekter.
Gjennom arbeidet med prosjektet har vi sett at æresrelatert ekstrem kontroll kan komme til uttrykk på forskjellige måter og at fenomenet beskrives forskjellig avhengig av hvem sin forståelse og hvilket perspektiv en legger til grunn. Vi har argumentert for at æresrelatert ekstrem kontroll først og fremst må forstås som en prosess, mer enn et statisk fenomen. Æresrelatert ekstrem kontroll er en prosess som kan ta mange ulike retninger, med ulik alvorlighetsgrad og ulike konsekvenser for de involverte. For noen er det en periode med streng kontroll, som senere avtar ved at man får en form for dialog og konfliktløsning. For andre er dette en prosess som ender i tvangsekteskap og utstrakt bruk av vold og trakassering.
Det er mange faktorer som vil påvirke skoleansattes muligheter til å se og bistå unge som utsettes for æresrelatert ekstrem kontroll. Det handler både om de ansattes kompetanse til å vite hvilke varselsignaler man skal se etter og det handler om trygghet til å handle. Viktige momenter ser ut til å være betydningen av en god dialog med den utsatte, godt samarbeid mellom hjem og skole, samt tidlig intervenering. Godt samarbeid med eleven og ustrakt foreldresamarbeid vil være viktig i forhold til forebygging og det å oppdage de unge som utsettes for æresrelatert ekstrem kontroll. Møter med både elev og foreldre kan bidra til å oppdage bekymringsverdige forhold på et tidligere tidspunkt, og gjøre det lettere å ta kontakt senere dersom man får mistanke om at noe er galt.
Det er av vesentlig betydning at de unge har noen å snakke med som de kan stole på. Dialogen med deres foreldre er ofte ikke-eksisterende og mange har liten eller ingen erfaring med å dele sine problemer med utenforstående. Det å opparbeide nok tillitt til at de unge skal føle seg trygge vil ta tid og vil kreve gjentatte samtaler. I tillegg er det av avgjørende betydning at de unge får informasjon om hvilken hjelp det er mulig å få. I dette arbeidet har minoritetsrådgiveren hatt en svært sentral rolle.
Samtidig som skolen har en viktig rolle i å se og bistå utsatte unge er skolens handlingsrom begrenset til skolearenaen og skolens åpningstider. Noen saker er også av en slik karakter at de bør tas hånd om av politi eller barnevern. Det kan være vanskelig å vite når man eventuelt skal melde en sak og videre i hvilke saker man bør kontakte andre instanser. I hvilken grad skolen samarbeider med slike instanser og kvaliteten på samarbeidet er også viktig.
Suksessfaktorene i forhold til samarbeid ser ut til å handle om flere aspekter; både organisatoriske og personlige. I tilfeller hvor samarbeidet ikke oppleves bra handler det til dels om manglende møtepunkter som fører til lite kommunikasjon mellom etatene, og om manglende informasjonsflyt mellom etater på tross av møtepunkter. Formalisert og godt tverrfaglig samarbeid og tydelig ansvarsfordeling er viktig. I tillegg er dette en type saker som ofte krever raske avgjørelser for å sikre den unge, noe som også vil avhenge av gode prosesser og fleksibilitet til å ta sakene raskt når de kommer.
Rapporten påker på både gode løsninger og utfordringer knyttet til arbeidet med æresrelatert ekstrem kontroll. Arbeidet vil kreve at man bruker tid, at man er sensitiv og lydhør i forhold til de unge og at man har kunnskap nok til å vite både hva man skal se etter og hvordan man skal handle i hver enkelt sak.