Sammendrag:
Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie som tar for seg 10 familiegjenforente innvandrere fra Italia. At de er familiegjenforente betyr her at de har kommet til Norge for å være sammen med sin norske ektefelle.
Innvandring på grunnlag av nære familierelasjoner til nordmenn utgjorde i 2005 den største gruppen av innvandrer som kom til Norge. Blant innvandrerne som kommer til Norge på grunnlag av familiegjenforeningsordningen, utgjorde de familiegjenforente med landbakgrunn fra Europa den største gruppen av i 2005. Familiegjenforente fra Europa er viet lite oppmerksomhet innen samfunnsforskningen de siste årene, selv om de nå er den største gruppen. Den viktigste årsaken til dette er nok antakelsen om at de både er en gruppe ressurssterke og “pre-integrerte” innvandrere, med påfølgende få problemer med å tilpasse seg i det norske samfunnet. Om de selv oppfatter overgangen til et nytt liv i Norge på denne måten er det som problematiseres i denne oppgaven. Bakgrunnen for at europeere ofte ses på som godt integrerte, er at målene for integrasjon som brukes av forskere og myndighetene gjerne baserer seg på arbeidsinntekt. Selv om de familiegjenforente fra Italia etter en periode finner seg til rette på arbeidsmarkedet, vil denne oppgaven avdekke hvordan de selv vektlegger andre mål for integrasjon, og ikke ser på seg selv som godt integrerte. Gjennom å problematisere integrasjonsbegrepet viser jeg i denne oppgaven at mye av det begrepet var ment å romme er gått tapt i forhold til hvordan det brukes idag. Begrepets likeverdsprinsipp er gått tapt i henhold til hvordan de familiegjenforente oppfatter sin interaksjon med både strukturelle og sosiale systemer.
De familiegjenforente fra Italia opplever den første kontakten med de norske myndighetene som meget problematisk. Både å få godkjent oppholdstillatelse og prosessen med å få autorisasjon til å utøve sitt yrke fra hjemlandet oppleves som et hinder for en rask og god tilpasning til deres nye livssituasjon. Etter at de har benyttet seg av ulike innovative tilpasningsstrategier for å komme seg inn i arbeidslivet, finner de seg til rette etter en tid. De strukturelle utfordringer i integreringen oppleves som de vanskeligste i starten, men når disse er overkommet overtar de sosiale utfordringene. Det er de sosiale utfordringene og kontakten med nordmenn som oppleves som vanskeligst, selv etter lang tid i Norge.
Familiegjenforening i Norge
Lenke til fulltekst – http://www.duo.uio.no/publ/iss/2006/36422/gjenforening.pdf
Utgitt år – 2006
Utgiver – UiO
Språk – Norsk
Undertittel – opplevelser av strukturelle og sosiale hindringer for integrasjon hos 10 familiegjenforente italienere
Antall sider – 129
Dokumenttype – Masteroppgave