Hanne Cecilie Kavli
Problemstillinger, data og analytisk tilnærming
Det er en uttalt offentlig målsetting å stimulere til økt barnehagebruk blant barn med etnisk minoritetsbakgrunn. Da kontantstøtten ble innført ble den kritisert for å kunne virke i motsatt retning. Bekymringen var at minoritetsforeldrene nå ville ta barna ut av barnehagen av økonomiske årsaker. Dette er bakgrunnen for at vi i denne rapporten retter søkelyset mot tre spørsmål:
- Er andelen foreldre som mottar kontantstøtte høyere blant etniske minoriteter enn i majoritetsbefolkningen?
- Har kontantstøtten ført til redusert barnehagebruk blant ett- og toåringer med etnisk minoritetsbakgrunn?
- Har kontantstøtten ført til endret barnehagebruk blant barn med etnisk mino- ritetsbakgrunn i alderen tre til seks år i familier hvor det mottas kontantstøtte?
Undersøkelsen er basert på intervjuer med 443 småbarnsforeldre bosatt i Oslo el- ler Akershus. Foreldrene hadde etnisk bakgrunn enten i Norge, Pakistan, Somalia eller Vietnam. Gruppene er valgt ut med tanke på å inkludere de største minori- tetsgruppene, samtidig som vi ønsket å få med typiske flyktningegrupper og inn- vandrings-/familiegjenforeningsgrupper. Generelt vet vi dessuten at ulike etniske grupper velger forskjellige tilsynsordninger for barn, og dette ble også tatt hensyn til. Alle foreldrene fikk tilbud om å bli intervjuet på sitt morsmål. Intervjuene ble gjennomført etter et fastlagt spørreskjema og varte mellom 30 og 60 minutter.
Data fra Statistisk sentralbyrå for Oslo og Akershus viser at andelen kontant- støttemottakere er langt høyere blant foreldre med etniske minoritetsbakgrunn enn blant etniske nordmenn. Mens andelen kontantstøttemottakere blant nordmenn er under 60 prosent, er den tilsvarende andelen blant pakistanere, somaliere og viet- namesere mellom 85 og 95 prosent.
Kontantstøtten er utformet på en slik måte at den utbetales både til foreldre som bruker pengene aktivt, i den forstand at de endrer tilsynsform for barnet, og til for- eldre som allerede har valgt en tilsynsform som utløser kontantstøtte. I lys av vår problemstilling har det derfor vært viktig å skille mellom de som bruker kontant- støtte og de som mottar kontantstøtte. Vi har valgt å reservere betegnelsen «kon- tantstøttebruker» for foreldre som oppgir at de har endret barnepass som en følge av tilbudet om kontantstøtte. Kontantstøttemottaker betegner derimot alle forel- dre som får kontantstøtte, uavhengig av om de har endret atferd som en følge av støtten eller ikke.
Selv om andelen kontantstøttemottakere er høy i enkelte etniske grupper, er det en mye lavere andel som er påvirket av reformen i den forstand at de faktisk bruker pengene til å endre atferd. Utgangspunktet for analysen har vært et skille mellom de foreldrene vi antar er påvirkbare overfor en reform som sikter mot å påvirke valg av tilsynsordning og foreldre som ikke er det. Vi har derfor delt foreldrene inn i tre grupper: tradisjonelt orienterte, barnehageorienterte og pragmatisk orienterte foreldre.
Tradisjonelt orienterte foreldre mener at barn under tre år bør passes av mor, og at hun i den perioden hvor hun har barn under skolealder bør ha begrenset eller ingen yrkesaktivitet. De barnehageorienterte foreldrene er orientert mot yrkeslivet. Ett- eller toåringen er i barnehage og foreldrene mener av ulike årsaker at barne- hage er den beste løsningen for dem. Disse to gruppene av foreldre er robuste i den forstand at deres valg av barnetilsyn er upåvirket av tilbudet om kontantstøtte. De pragmatisk orienterte er sammensatt av foreldre som vi antar har en mer fleksibel holdning til barnetilsyn.
De «robuste» og de «pragmatiske» foreldrene
Tradisjonelt orienterte foreldre har i hovedsak pakistansk eller somalisk opprinn- else. De barnehageorienterte er dominert av foreldre med etnisk norsk eller vietna- mesisk opprinnelse. Selv om tradisjonelt orienterte foreldre ikke ønsker å bruke barnehage for barn under tre år, er likevel de færreste motstandere av barnehager generelt.
Materialet viser at tradisjonelt orienterte foreldre i mindre grad er yrkesaktive, har lavere husholdningsinntekt og bor trangere enn barnehageorienterte og prag- matisk orienterte foreldre. Foreldrenes utdanningsnivå og i hvilket land den høyes- te utdanningen ble tatt, samvarierer også i stor grad med foreldrenes orientering. Barnehageorienterte foreldre har høyere utdanning enn de tradisjonelt og pragma- tisk orienterte og utdanningen er oftere fra Norge. I tillegg har de bedre norskkunn- skaper, og gjennom det et bedre grunnlag for å orientere seg i, og komme i kontakt med, det norske samfunnet. Det er ingen store forskjeller i botid mellom tradisjo- nelt orienterte og barnehageorienterte foreldre med minoritetsbakgrunn, men sist- nevnte gruppe har i større grad tatt en beslutning om at de ønsker å bo i Norge resten av livet.
Pragmatisk orienterte foreldre befinner seg midt mellom barnehageorienterte og tradisjonelt orienterte foreldre langs alle de egenskapene vi har målt her, men med ett unntak: De er den gruppen foreldre som i størst grad rapporterer om økonomiske problemer. Det kan være at dette er noe av forklaringen på at de faktisk er pragma- tisk orienterte, eller påvirkbare. Foreldre som opplever at de befinner seg i en øko- nomisk utsatt posisjon vil trolig være mer tilbøyelige til å endre atferd som en følge av tilbudet om kontantstøtte enn andre.
Hvilke egenskaper ved foreldrene predikerer så best hvem som ikke lar seg på- virke? Svaret kan gis i form av en forenklet framstilling av typiske kjennetegn ved henholdsvis en tradisjonelt orientert og en barnehageorientert mor: Førstnevnte har lav utdanning, primært fra hjemlandet som er Pakistan eller Somalia, snakker dår- lig norsk og er ikke yrkesaktiv. Sistnevnte har høy utdanning, er yrkesaktiv og har etnisk opprinnelse enten i Norge eller Vietnam. Hvis hun er fra Vietnam er det sannsynlig at hun har utdanning fra Norge og at hun har bestemt seg for å bli i Norge resten av livet.
Kontantstøttens effekt på barnehagebruk blant etniske minoriteter
Kjernen i debatten rundt kontantstøttens betydning for etniske minoriteter har vært hvorvidt reformen ville redusere barnehagebruken. Hvis så er tilfelle, vil to velferds- politiske målsettinger trekke i hver sin retning: målet om barnehagebruk undergraves av målet om å gjøre det lettere å være hjemme.
De fleste barn foreldrene mottar kontantstøtte for, blir passet av mor. I familier med pakistansk og somalisk opprinnelse har 80 prosent valgt en slik løsning. Etter hvert som barna blir eldre, skjer det en dreining vekk fra løsninger hvor foreldre eller andre nære omsorgspersoner passer barna, og over til mer organiserte former for barnetilsyn. Foreldre med vietnamesisk opprinnelse gjør langt på vei de samme vurderingene som etnisk norske foreldre, men materialet viser samtidig at vietna- meserne har en noe lavere fortrolighet med barnehager.
Det er mulig å tenke seg flere ulike resonnementer som kan lede fram til en beslutning om å ta barn ut av barnehage eller ikke søke om barnehageplass som en følge av tilbudet om kontantstøtte. I delkapittel 3.2 har vi stilisert fem mulige hus- holdstyper med utgangspunkt i spenningen mellom hensynet til familiens økono- mi og vurderingen av hva som er barnets beste.
Vi finner at innføringen av kontantstøtte har ført til en reduksjon i etterspørse- len etter barnehageplass for ett- og toåringer med etnisk minoritetsbakgrunn. Gitt at våre data er representative, kan det anslås at hver tiende ett- eller toåring med somalisk, vietnamesisk eller pakistansk opprinnelse i Oslo og Akershus ikke er i barnehage som en følge av at foreldrene har fått tilbud om kontantstøtte. Reduk- sjonen er mest markant blant vietnamesere.
For kontantstøttebarnas eldre søsken er andelen som er tatt ut av barnehage, eller ikke søkt inn, forholdsvis liten. Det er også viktig å være oppmerksom på at det er få barn mellom tre og seks år som har yngre søsken i kontantstøttealder. Blant familier med pakistansk, somalisk eller vietnamesisk etnisk opprinnelse, var det ved inngangen til 2000 bare litt over 440 familier hvor ett- eller toåringen hadde eldre søsken under skolealder. I pakistanske og somaliske familier hvor kontantstøttebarnet har eldre søsken under skolealder, er reduksjonen i barnehagebruk på om lag 15 prosent. Blant de vietnamesiske familiene er antallet for lavt til at vi kan si noe sik- kert. Gitt at våre data er representative, vil mellom tre og fire prosent av alle tre- fire og femåringer fra disse tre etniske gruppene ikke være i barnehage som følge av kontantstøtten.
Hva blir så svaret på spørsmålet om kontantstøttereformen bryter med integre- ringspolitiske målsettinger? Vår konklusjon er at det er en tendens til at reformen har ført til en «tilbaketrekningseffekt» som motvirker integreringspolitiske virkemid- ler som har til hensikt å øke kontakten med det norske samfunnet blant kvinner og barn med etnisk minoritetsbakgrunn. Færre barn sendes i barnehage og færre kvinner får en kontaktflate med det norske samfunnet enten gjennom barnehage eller ar- beidsliv. Hvor dramatisk denne effekten er, vil vi overlate til andre å avgjøre. Dis- kusjonen bør imidlertid knyttes til kjennetegn ved de foreldrene som reduserer barnehagebruken. Det er ikke bare et spørsmål om hvor mange barn som ikke er i barnehage, men også hvilke barn det er.
Konklusjon
- Andelen kontantstøttemottakere i Oslo og Akershus er markert høyere blant foreldre med etnisk opprinnelse i Pakistan, Somalia og Vietnam, enn blant etniske Mens andelen etnisk norske kontantstøttemottakere er om lag 60 prosent, er den tilsvarende andelen blant pakistanere 95 prosent, blant somaliere 85 prosent og blant vietnamesere 89 prosent.
- Kontantstøtten har ført til redusert barnehagebruk blant ett- og toåringer med etnisk opprinnelse i Pakistan, Somalia og Vietnam. Reduksjonen er størst blant vietnameserne. Gitt at våre data er representative, vil om lag ti prosent av alle ett- og toåringer fra disse tre gruppene ikke være i barnehage som en følge av tilbudet om kontantstøtte.
- Kontantstøtten har i mindre grad redusert barnehagebruken blant kontantstøt- tebarnas eldre søsken. I den grad det har funnet sted en reduksjon, er det blant barn med etnisk opprinnelse i Pakistan eller Somalia.