INTEGRERINGS- OG MANGFOLDSDIREKTORATET
Rambøll har gjennomført en brukerundersøkelse om norskopplæringen blant voksne innvandrere
på oppdrag for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Undersøkelsen er gjennomført i
perioden juni 2010 til februar 2011.
Alle innvandrere mellom 16 og 55 år fra land utenfor EU/EØS som har fått en oppholdstillatelse etter 1. september 2005, som gir mulighet for bosetting, har rett og plikt til norskopplæring. Hvorvidt man har rett til gratis opplæring, avhenger av oppholdsgrunnlaget til den enkelte. Kommunene har hovedansvaret for introduksjon av nyankomne innvandrere i samfunnet, inkludert tilbudet om norskopplæring. Den enkelte deltaker må selv fremsette søknad eller krav om opplæring til den kommunen en er folkeregistrert i, og kommunen har plikt til å igangsette opplæring så snart som mulig og innen tre måneder.
Denne brukerundersøkelsen har innhentet erfaringer og vurderinger fra voksne innvandrere som får norskopplæring. Formålet med brukerundersøkelsen har vært å fremskaffe et forbedret kunnskapsgrunnlag om deltakernes erfaringer og meninger om tilbudet de møter i norskopplæringen. Dette danner et viktig grunnlag for videreutvikling av tilbudet. Mer spesifikt omhandlet brukerundersøkelsen deltakernes synspunkter på følgende temaer:
- Innholdet i norskopplæringen
- Tilfredshet med egen progresjon
- Tilpasning av opplæringen og medvirkning, herunder individuell plan og deltakersamtaler
- Organisering av opplæringen, herunder individuell tilpasning og tidspunkter
- Deltakelse og fravær
- Norskprøver
- Generell medvirkning
- Årsaker til frafall
Brukerundersøkelsen er gjennomført ved bruk av fem kvalitative casestudier, herunder personlige intervjuer og fokusgruppeintervjuer med 90 deltakere i norskopplæringen, samt telefonintervjuer med lærere. Intervjuene med deltakerne ble gjennomført ved fem voksenopplæringssentre i fem kommuner på Østlandet. Kommunene ble valgt ut av IMDi med hensyn til variasjon i innbyggertall, sentralitet, antall deltakere på norskopplæring og resultater på norskprøver de siste fem årene.. Det er variasjon i utvalget av deltakere med hensyn til språkbakgrunn, utdanning,
1.1 Tilfredshet med organisering
Deltakermassen på norskopplæringen er svært heterogen, og det er stor variasjon i deltakernes
forutsetninger for å lære et nytt språk. Undersøkelsen indikerer at det dessuten er variasjoner i motivasjon, opplevde behov, forventninger til norskopplæringen og til egen progresjon. Deltakerantall, sammensetning av deltakere og at det stadig kommer nye deltakere til sentrene er imidlertid rammebetingelser som sentrene selv ikke har noen mulighet for å påvirke. Undersøkelsens resultater bidrar til å belyse hvordan deltakerne opplever tilbudet de får, gitt de utfordringene voksenopplæringssentrene har for å organisere opplæringen.
For å imøtekomme kompleksiteten i norskopplæringens målgruppe, finnes det en rekke virkemidler som er ment å bidra til at norskopplæringen organiseres på en måte som gir et tilpasset opplæringstilbud til den enkelte deltaker, slik at tilbudet er tilpasset deltakerens språklige nivå. Sporog nivåinndeling utgjør strukturen i organiseringen av tilbudet, og deltakerne går gjennom en innledende kartleggingssamtale som danner utgangspunkt for plassering i klasse på bakgrunn av tidligere utdanningsnivå og norskferdigheter. Utover dette skal det utarbeides en individuell plan for deltakernes norskopplæring, som skal gjennomgås i halvårlige deltakersamtaler. Det finnes ikke grunnlag i undersøkelsen for å vurdere i hvilken grad sentrene bruker verktøyene som finnes for å organisere norskopplæringen slik at nivået er tilpasset den enkeltes forutsetninger. Imidlertid tyder undersøkelsen på at det i større grad kan skapes et eierskap til individuell plan hos den enkelte deltaker, og det er grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt arbeidet med individuell plan er tilstrekkelig grundig og systematisk. Ved alle sentrene gjennomfører lærerne årlige deltakersamtaler, i hovedsak to ganger i året. Deltakerne uttrykte tilfredshet med muligheten for å få tilbakemeldinger på egen progresjon i norskopplæringen og at dette utgjør en sentral arena for å medvirke i utformingen og innhold i eget tilbud.
Det kom nye deltakere fortløpende gjennom skoleåret ved alle sentrene som inngikk i undersøkelsen. Deltakerne kan også bytte klasse i løpet av året for at de skal være i en klasse der de har størst læringsutbytte, og slik blir det kontinuerlige variasjoner i klassesammensetningen.
1.2 Tilfredshet med innhold og arbeidsmåter
Deltakerne som ble intervjuet i undersøkelsen uttrykte tilfredshet med å få et tilbud om norskopplæring, og de aller fleste sa at de var fornøyde med tilbudet de får. Det fremkom imidlertid litt ulike behov og forventninger til læringsutbytte. Mange syntes for eksempel at de ikke var blitt gode nok i de muntlige ferdighetene, og særlig de som selv ikke hadde norsk familie og nettverk var kritiske til at de ikke lærte muntlige ferdigheter tilstrekkelig godt når det ikke var noen etniske nordmenn på Voksenopplæringssenteret. En del av deltakerne som hadde språkpraksis syntes imidlertid dette var et godt supplement, mens andre fortalte at arbeidet de gjorde i praksisen var av en slik karakter at de ikke brukte språket i særlig grad. Andre deltakere på norskopplæringen, gjerne de som har norsk familie og andre deltakere med høye ambisjoner, var like opptatt av at de hadde behov for mer trening i skriftlige ferdigheter og grammatikk.
Når det gjelder lærerne, uttrykte de fleste deltakerne tilfredshet med egen lærer. Det kom imidlertid frem at det ved alle voksenopplæringssentrene er enkelte lærere som deltakerne synes er flinkere enn andre. Deltakerne ga også perspektiver på hva som kjennetegner gode lærere. Det som ble trukket frem var god faglig og pedagogisk kompetanse inkludert flerkulturell kompetanse eller pedagogikk, samt personlige egenskaper til å skape et godt læringsmiljø. Flere nevnte også eksplisitt at det var viktig at lærerne viste forståelse med deltakere som har private og personlige problemer.
Mange av deltakerne i Introduksjonsordningen uttrykte seg imidlertid kritisk til andre deler av Introduksjonsprogrammet utover selve norskopplæringen. Det kan på basis av funnene være grunn til å spørre om det er en sammenheng mellom motivasjon for norskopplæringen og kvaliteten på det øvrige tilbudet de får i Introduksjonsordningen. Videre kan det stilles spørsmål til hvorvidt lærerne lykkes i å skape motivasjon for å lære norsk blant deltakere som i hovedsak deltar på opplæringen fordi de har plikt, ettersom inntektsgrunnlaget er forankret i selve deltakelsen.
De fleste uttrykte imidlertid at de var motiverte for å lære norsk, og ga uttrykk for at å lære norsk var viktig fordi de ønsket å integreres i det norske samfunnet, både sosialt og gjennom å få en jobb eller å ta høyere utdanning. Det var imidlertid informanter ved samtlige sentre som enten oppga at progresjonen i klassen var for rask eller for sakte for deres nivå. I vårt materiale er deltakere med best forutsetninger for å lære norsk, ofte deltakere på spor 2 og 3, noe mindre tilfredse fordi de ønsker raskere progresjon enn hva opplæringen la opp til og har ambisjoner om å komme raskt over i utdanning eller jobb. Blant de vi intervjuet var det også en tidligere deltaker som hadde sluttet i opplæringen på grunn av lavt utbytte.
Det kan også ut fra undersøkelsens funn stilles spørsmål ved hvor godt tilbudet er tilpasset deltakere som på grunn av livssituasjon får mindre kontinuitet i opplæringen og lite tid til å øve på ferdighetene utover selve opplæringen. Dette gjelder særlig småbarnsforeldre, men også deltakere som er i jobb. Det er i tilfeller der deltakeren får lite tid til lekser, og i tillegg har en del fravær der deltakeren kan ha lavt læringsutbytte. En del kvinner vil dessuten være borte fra opplæringen på grunn sykdom i svangerskap og i forbindelse med barselpermisjon. For disse kvinnene kan kontinuiteten og læringsutbyttet bli særlig lavt. Undersøkelsen gir imidlertid ingen grunn til å tro at disse kvinnene er mindre motiverte for å lære norsk, og det er flere eksempler på svært motiverte kvinner som på egenhånd fortsatte å øve på norsken etter å ha avsluttet opplæringen, eller å fortsette når småbarnsperioden var over. Spørsmålet blir således hvordan en på best mulig måte tilrettelegger norskopplæringen for denne gruppen, slik at de får mulighet til å lære norsk på en måte som gir dem best utbytte med de rammebetingelsene de har.
1.3 Perspektiver på norskprøver, fravær og frafall
Undersøkelsen indikerer at informantene opplevde det som viktig å ta norskprøvene, både for å få en vurdering av sin egen progresjon, som en motivasjonsfaktor og som et bevis på sine norskkunnskaper. Samtlige deltakere fortalte at lærerne forberedte dem til prøvene, og mange sa at de i samråd med læreren ble enige om de burde melde seg opp til prøve eller vente.
Undersøkelsen indikerer at fravær i stor grad dreier seg om egen eller barns sykdom, eller ved ekstravakter for de som jobber. Det kan på basis av undersøkelsen stilles spørsmål ved om deltakere som har mye fravær på grunn av syke barn får et godt nok tilrettelagt tilbud.
Det ble også gjort intervjuer med noen tidligere deltakere. Det var svært ulike årsaker til at noen av deltakerne hadde avsluttet opplæringen uten å fullføre. Noen hadde sluttet på grunn av en vanskelig livssituasjon, på grunn av sykdom eller at norskopplæring vanskelig lot seg kombinere med aleneansvar for mange barn, mens en hadde sluttet fordi hun ikke fikk det utbyttet hun ønsket. Undersøkelsen antyder således at økt kvalitet eller bedre tilrettelegging kan hindre at deltakere avslutter, men at enkelte deltakere trenger andre tilbud ut ifra helsemessige eller sosiale årsaker.
Blant deltakerne som hadde fullført opplæringen var det flere som skulle ønske seg mer opplæring, men som prioriterte å arbeide fremfor å betale for mer opplæring, eller som ikke fikk tilbud om mer opplæring. Undersøkelsen antyder således at ikke alle oppnådde det nivået de skulle ønske i løpet av den tiden de hadde rett og/eller plikt.