1.1 INNLEDNING
Foreldreveiledning kan påvirke foreldres atferd og derigjennom barnas oppvekstrammer. Å bosettes i et nytt land kan by på mange utfordringer knyttet til samfunn, kultur og systemer. Det kan være vanskelig for immigranter å ha nok og riktig kunnskap og innsikt i hvilke forventninger som stilles i ulike situasjoner og roller. Foreldrerollen er en slik rolle, og synet på hva som er en god forelder og oppdrager kan variere fra land til land.
Regjeringen ønsker å innføre foreldreveiledning som et obligatorisk standardisert element i introduksjonsprogrammet for foreldre med barn eller som får barn i løpet av programperioden.1
Foreldreveiledningen skal bidra til at de nyankomne innvandrerne blir trygge i rollen som forelder i Norge. Det finnes en rekke etablerte og effektevaluerte foreldreveiledningsprogrammer som bygger på ulike tilnærminger og har ulike målgrupper. Det finnes imidlertid lite forskning på foreldreveiledningens virkning på nyankomne flyktninger.
Dersom det blir obligatorisk for kommunene å tilby foreldreveiledning til deltakere i introduksjonsprogram betyr at en del kommuner blir nødt til å opprette eller utvide sitt tilbud om foreldreveiledning. Det er derfor behov for å kartlegge nåsituasjonen i kommune-Norge med tanke på omfang av tilbud om foreldreveiledning til deltakere i introduksjonsprogram, kompetanse og
ressurser til å yte foreldreveiledning, samt innhente kunnskap om kommuners erfaringer med slike tilbud. Dette bidrar til å etablere en forståelse av kommunenes behov for bistand når de får i oppgave å opprette denne tjenesten overfor nyankomne flyktninger. Dette har vært et av formålene med Rambølls oppdrag.
Denne rapporten skal bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget om foreldreveiledning rettet mot nyankomne innvandrere. Funnene fra kartleggingen bidrar til å beskrive situasjonen slik den er i dag, før nye krav til tilbud om foreldreveiledning i introduksjonsprogrammet trer i kraft. I tillegg inneholder rapporten erfaringer fra kommuner knyttet til etablering, implementering og gjennomføring av foreldreveiledning overfor deltakere i introduksjonsprogram og kunnskap om hvilke forutsetninger kommunene opplever som viktige for at de kan opprette tilbud i fremtiden.
1.2 HOVEDFUNN FRA KARTLEGGINGEN
Ifølge vår kartlegging tilbyr 59 prosent av kommunene foreldreveiledning til deltakere i introduksjonsprogram, og 16 prosent av kommunene har nært forestående planer om å opprette
tilbud. 25 prosent av kommunene har ikke tilbud i dag og har heller ikke nært forestående planer om å opprette tilbud. Disse resultatene er basert på en spørreundersøkelse sendt til alle kommuner (per november 2019) og Oslos bydeler, med svarprosent på 63 prosent.
Kartleggingen viser at det er størst forekomst av tilbud om foreldreveiledning i store kommuner og kommuner med mange deltakere i introduksjonsprogram. Ifølge undersøkelsen en det en nokså stor variasjon i utbredelsen av tilbud om foreldreveiledning mellom fylkene. Blant kommunene som tilbyr foreldreveiledning er det vanligst å tilby foreldreveiledning til alle deltakere med barn, som et forebyggende tiltak. Det varierer hvor godt forankret tilbudet er i introduksjonsprogrammet og deltakernes individuelle plan, og hvorvidt tilbudet er en obligatorisk del av introduksjonsprogrammet eller et frivillig tilbud.
1 Kunnskapsdepartementet (2019). Høringsnotat. Forslag til ny lov om integrering (integreringsloven) og forslag til endringer i lov om norsk statsborgerlov (statsborgerloven). Hentet fra: <https://www.regjeringen.no/contentassets/1b3942a8e79c4a568508de6c3418634c/horingsnotat-forslag-til-lov-om-integrering-integreringsloven-og-forslag-til-endringer-i-lov-om-norsk-statsborgerskap-statsbo.pdf>
Kartleggingen viser at det er klart mest utbredt å bruke ICDP som metode for foreldreveiledning overfor deltakere i introduksjonsprogram. Mer enn tre av fire kommuner i utvalget som har tilbud om foreldreveiledning i dag oppgir at de bruker ICDP som metode, mens ingen andre metoder oppgis av flere enn én av fem respondenter. Det er også en del kommuner som bruker såkalte «egne metoder», som innebærer at de har utviklet egne kursrekker lokalt. Kursene som er basert på egne metoder inneholder ofte elementer fra ulike foreldreveiledningsprogrammer og gis som oftest av personer som er godkjente foreldreveiledere innenfor én eller flere av programmene. Kommunene som ikke tilbyr foreldreveiledning som del av introduksjonsprogrammet i dag oppgir at manglende kapasitet og manglende kompetanse er de to viktigste årsakene til at de ikke har tilbud i dag.
Undersøkelsen viser at det i all hovedsak er kommunalt ansatte som gir foreldreveiledning til deltakere i introduksjonsprogram. En stor andel av veilederne er ansatt i enhet som er ansvarlig
for introduksjonsprogrammet, men det er også svært utbredt å benytte ansatte i andre kommunale tjenester, spesielt helsetjeneste. Undersøkelsen viser at det er svært vanlig å involvere ansatte i flere ulike tjenester innad i kommunen.
75 prosent av respondentene oppgir at det finnes personer i kommunen som er godkjent til å yte foreldreveiledning. Dette omfatter stort sett alle kommunene som har tilbud om foreldreveiledning
til deltakere i introduksjonsprogram i dag, i tillegg til en del kommuner som ikke har det. Flertallet av respondentene har tilegnet seg kompetanse på foreldreveiledning gjennom opplæring av ansatte. Det er også en del kommuner som innhenter veilederkompetanse og tolkekompetanse gjennom interkommunale samarbeid. Dette gjelder i størst grad små kommuner, men kan også være
nødvendig i større kommuner.
Videre viser undersøkelsen at kommunene som har tilbud i dag finansierer tiltaket med kommunens frie inntekter og tilskuddsordninger i omtrent like stor grad. Av tilskuddsordninger er spesielt
integreringstilskuddet en viktig finansieringskilde.
1.3 IDENTIFISERTE SUKSESSFAKTORER FOR ETABLERING, IMPLEMENTERING OG GJENNOMFØRING
Vi har hentet inn kommunenes innspill til viktige forutsetninger for å etablere og implementere foreldreveiledning til deltakere i introduksjonsprogram. De viktigste innspillene oppsummeres
nedenfor:
• Skriftlig forankring i kommuneledelsen sikrer bred lederstøtte og føringer for gjennomføring og prioritering av tiltaket
• Kommunene som ikke har tilbud i dag opplever spesielt tilgang til veilederkompetanse en som en viktig forutsetning for å kunne opprette tilbud om foreldreveiledning til deltakere i introduksjonsprogram. Det er også behov for språkkompetanse, slik at man enten kan gjennomføre veiledningen på deltakernes morsmål eller benytte tolk i veiledningen
• Menneskelige ressurser og kapasitet trekkes også frem som en viktig forutsetning for å etablere tilbud. For veilederne er det essensielt å ha avsatt tid dedikert til planlegging og gjennomføring av foreldreveiledning. Samarbeid mellom ulike tjenester innad i kommunen og interkommunalt samarbeid kan være gode løsninger.
• Veiledere ønsker å være del av et miljø hvor flere jobber med foreldreveiledning. Informantene fremhever at det kan være behov for bygge mer og bredere kompetanse på foreldreveiledning i kommunen, slik at tilbudet blir robust og forutsigbart.
Når det gjelder gjennomføring av foreldreveiledning overfor nyankomne flyktninger, fremhever informantene følgende:
• Det kan være nødvendig å bruke ekstra tid på å etablere tillit til deltakerne i foreldreveiledning i introduksjonsprogram, fordi de er ukjent med tiltakets formål, det norske systemet og barneoppdragelse i norsk kontekst
• Mange har gode erfaringer med kultursensitive tilnærminger til foreldreveiledning overfor målgruppen, noe som betyr at man bygger bro mellom deltakernes kultur og erfaringer og den norske kulturen og forståelsen av oppdragerrollen
• Det kan være viktig og nyttig å informere deltakerne om norsk lovgivning og offentlige institusjoners rolle, slik at eventuelle misoppfatninger avkreftes tidlig.