Last ned rapport

Denne rapporten presenterer funn fra den årlige kartleggingen av behovet for tolk i ulike språk i 2016, og anslag over offentlig sektors utgifter til tolk i 2015.

Kartleggingen er gjennomført som en spørreundersøkelse blant kommunale og private tolkeformidlere samt offentlige tolkebrukere med interne tolkeregistre. 51 prosent av de 35 respondentene som mottok spørreskjemaet har svart. Utvalget av respondenter er imidlertid skjevt da kun 15 prosent av private tolkeformidlere har svart. Derfor inkluderer analysene også data fra NHO Services rapport Tolketjenester levert av private 2016, som inneholder lignende opplysninger om syv private tolkeformidlere.

Samlet kan man anslå at det ble gjennomført 672 000 tolkeoppdrag for offentlig sektor i 2016. De private formidlerne står til sammen for tre fjerdedeler av oppdragene som ble gjennomført. Under en tredjedel av alle oppdragene ble gjennomført av personer som står oppført i Nasjonalt tolkeregister.

Andelen tolkeoppdrag som ble gjennomført av kvalifiserte tolker var høyest hos offentlige tolkebrukere med interne tolkeregistre. Her ble 95 prosent gjennomført av tolker oppført i Nasjonalt tolkeregister. Tilsvarende andel for kommunale formidlere var 47 prosent, mens kun 17 prosent av oppdragene som ble formidlet gjennom private ble utført av tolker fra det nasjonale registeret.

Ser man på absolutte tall, blir forskjellene mellom de ulike virksomhetstypene mindre. De syv private formidlerne leverte tilnærmet like mange oppdrag med tolker oppført i registeret som de åtte kommunale respondentene. Dette fordi de private formidlerne har en mye større oppdragsmengde.

Det er store variasjoner i hvor mange tolker de ulike virksomhetene har knyttet til seg. Kommunale tolkeformidlere har gjennomsnittlig 123 aktive tolker, offentlige tolkebrukere med interne tolkeregistre 298 og private tolkeformidlere 659. Private tolkeformidlere har altså gjennomsnittlig fem ganger så mange aktive tolker som de kommunale.

Arabisk var det mest brukte tolkespråket i 2016 med over 90 000 oppdrag. Dette er over dobbelt så mange oppdrag som i tigrinja, som er det nest mest bruket språket. Også somali, dari, pashto, polsk og persisk skiller seg ut med mange oppdrag. Det er ikke store endringer i etterspørselen etter de ulike språkene fra 2015 til 2016.

På spørsmålene om språk hvor det oftest har vært umulig å levere tolketjeneste og hvor flest oppdrag har blitt levert av ukvalifiserte tolker, oppgir respondentene både høyt etterspurte språk, som arabisk, tigrinja, somali og pashto, og språk hvor det er lav etterspørsel, som nepali, tagalog, akan og bengali. Dette viser at tolkeformidlere og -brukere ikke bare sliter med å få tak i kvalifiserte tolker og tospråklige personer i «sjeldne» språk, men også i de største tolkespråkene hvor det finnes flere kvalifiserte tolker.

Spansk, polsk og tigrinja topper listen over språk hvor virksomheter har hatt flere tolker enn det var behov for.

Respondentene har også svart på spørsmål om hvilke utfordringer de møter i arbeidet med å levere tolketjenester, og kommet med forslag til hvordan disse kan løses. Flere oppgir at oppdragsgivere har manglende bevissthet og forståelse for tolkeyrket. Kvalifiserte tolker vil, på sin side, ikke ta korte, dårlig betalte oppdrag utenfor Oslo, og en del av dem slutter også å jobbe som tolk. Noen foreslåtte løsninger for å bedre denne situasjonen er systematisk opplæring av tolkebrukere, testing og utdanning av flere kandidater og bedre arbeidsbetingelser til tolker.

Siste del av rapporten gir et anslag over offentlig sektors utgifter til tolk i 2015. Samlet anslås utgiftene til 740 millioner kroner. Dette viser en økning på 51 prosent siden 2013, da Tolkeutvalget i NOU 2014:8 anslo utgiftene til 490 millioner.

Økningen i utgifter samsvarer med økningen i antall oppdrag. Fra 2013 til 2015 har kommunale tolkeformidlere hatt en økning i antall tolkeoppdrag på 40 prosent, mens private tolkeformidlere i samme periode har mer enn doblet antall formidlede oppdrag. Økningen er langt høyere enn den som ble fremskrevet i NOU 2014:8. Tolkeutvalget anslo at utgiftene ville nå 730 millioner først i 2019.