Asle Høgestøl
Linn Synnøve Skutlaberg
Mari Rage Bråstein
Jobbsjansen er et kvalifiseringsprogram for innvandrere som har behov for grunnleggende kvalifisering. Det overordnete målet er å øke innvandreres deltakelse i arbeidslivet eller i utdanning. Ordningen er regulert som en søkbar tilskuddsordning rettet mot kommuner og fylkeskommuner, og forvaltes av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Jobbsjansen har tre delordninger; del A, B og C som er rettet mot ulike målgrupper. For en beskrivelse av de ulike delordningene se side 11 og 12 i rapporten.
Denne rapporten presenterer funn fra individrapporteringen rettet mot Jobbsjanseprosjektene innenfor delordning A og C, i 2017 og 2018. Rapporten beskriver både den overordnede deltakersammensetningen i 2017/18, og sammenhengene mellom kjennetegn ved deltakerne som avsluttet programmet i løpet av perioden og måloppnåelse.
Nedgang i antall deltakere og prosjekt
I 2017 og 2018 var det henholdsvis 46 og 50 unike Jobbsjanseprosjekt innenfor delordning A og C. Det er færre enn i 2016, hvor det var 53 Jobbsjanseprosjekt. Omleggingen av Jobbsjansen fra og med
1. januar 2017 førte ellers til en tydelig nedgang i antallet deltakere på Jobbsjansen, når man holder
ordning B utenfor.
Mens Jobbsjansen hadde totalt 1 777 deltakere i 2016, falt dette til 1 116 i 2017 og 1 207 i 2018. Innenfor ordning A var deltakertallene for 2017 og 2018 henholdsvis 1 040 i 2017, og 974 i 2018. For ordning C var tilsvarende tall 76 i 2017, og 233 i 20181. Ordning C utgjorde med andre ord en betydelig større del av Jobbsjansen i 2018, sammenlignet med 2017.
Måloppnåelsen er stabil, men varierer mellom ordningene
I 2017 og 2018 avsluttet henholdsvis 529 og 470 deltakere Jobbsjansen. Innenfor ordning A ble 518 deltakere skrevet ut i 2017, og 398 deltakere i 2018. Innenfor ordning C var tallene for tilsvarende år henholdsvis 11 og 72 deltakere.
Alle deltakere som avslutter Jobbsjansen blir oppført med en avslutningsårsak. Alternativene for hva som kunne oppgis som avslutningsårsak, endret seg noe mellom 2016 og denne rapporteringen, og omfatter nå kategoriene: a) overgang til lønnet arbeid, b) overgang til utdanning (vgo), c) overgang til utdanning (høyere utdanning), d) grunnskole for voksne, e) overført til videre utprøving eller andre tiltak, d) fullførte program uten å gå til arbeid, utdanning eller videre utprøving/tiltak, og e) avbrutt program (drop-out). Programmene fikk i tillegg muligheten til å velge alternativ f) «annet».
Fram til og med 2016 ble den overordnede måloppnåelsen i programmet kalkulert ved å slå sammen andelene med overgang til lønnet arbeid eller utdanning blant alle utskrevne deltakere. Som en følge av utfasingen av deltakere grunnet endringer i ordningen, har det vært nødvendig for både 2016,
1I første delrapport på følgevalueringen ble det kommentert at ordning C per september 2017 hadde omtrent 115 deltakere, mens man i følge tilskuddsprotokollene for ordning A planla å ta inn ca. 735 deltakere i 2017 (Lerfaldet et. al. 2017). Det er med andre ord ganske stor diskrepans mellom prosjektenes planlagte deltakertall, og det reelle antallet deltakere slik det fremkommer av denne individrapporteringen.
2017 og 2018 å regne bort deltakerne som ble utfaset i måloppnåelsesgrunnlaget. Sammenlignet med måloppnåelsestall for 2015 og bakover, innebærer dette at måloppnåelsen de siste tre årene er noe usikker, og vil kunne fremstå som kunstig høy.
Med dette som forbehold, var måloppnåelsen i 2017 på 71 prosent, og for 2018 var den 69 prosent. Det er imidlertid forskjeller mellom delordningene. I 2017 oppnådde ordning A en måloppnåelse på 71 prosent, mot 58 prosent for ordning C. I 2018 var måloppnåelsen for ordning A 70 prosent, og for ordning C 60 prosent.
Resultatkravet for delordningene, kommunisert gjennom IMDis tildelingsbrev, er 75 prosents overgang til jobb eller utdanning for deltakere på ordning C, mens resultatkravet for ordning A var 60 prosents overgang til jobb eller utdanning i 2017, og 65 prosent i 2018. Ordning A overoppfyller dermed resultatkravene for ordningen begge år, mens ordning C har mangelfull måloppnåelse begge år.
Uavhengig av resultatkravene har måloppnåelsen i Jobbsjansen gått opp over tid. Fra 55 prosent i 2014, til 64 prosent i 2015, og videre til 68 prosent i 2016. I 2017 og 2018 var den generelle måloppnåelsen som nevnt 71 og 69 prosent.
35 prosent av deltakerne med overgang til lønnet arbeid, gikk over i ordinære heltidsstillinger (fast eller midlertidig). Dette er lavere enn i 2016 og 2015, hvor henholdsvis 43 og 52 prosent oppnådde ordinære heltidsstillinger. Den økte måloppnåelsen på Jobbsjansen må altså sees i kontekst av at ordningen i større grad kvalifiserer deltakere til deltidsstillinger.
51 prosent av deltakerne på ordning A (som avsluttet i 2017 eller 2018) ble regnet som selvforsørget like etter avsluttet program – høyere enn både 2015 og 2016. For ordning C var tilsvarende tall 29 prosent, men i tillegg var det 15 prosent som mottok studielån/stipend.
Bedre norskferdigheter, bedre arbeidsevne
Mange deltakere utviklet norskferdighetene sine gjennom deltagelsen i Jobbsjansen. Ved avsluttet Jobbsjansedeltakelse var det kun 8 prosent av deltakerne som hadde norskferdighetene på språknivå A1 eller lavere, mot 29 prosent før oppstart. Andelen deltakere som vurderes til nivå B2 eller B1 fordoblet seg i løpet av deltakelsen; fra 26 prosent til 53 prosent.
Et sentralt mål for Jobbsjansen er å forbedre deltakernes arbeidsevner. Dette var i 2017/18 spesielt viktig for deltakerne på ordning A. 72 prosent av deltakerne innenfor denne delordningen hadde forbedrede arbeidsevner som et av sine mål for deltakelsen. Innenfor ordning C var tilsvarende andel 52 prosent. Ved avsluttet program vurderer rapportørene det dit hen at 63 prosent av deltakerne på ordning A, og 56 prosent på ordning C, har forbedret sine arbeidsevner i stor grad. Henholdsvis 28 og 24 prosent har forbedret dem i noen grad.
Et mål som er spesifikt for deltakere på ordning C er å påbegynne, eller fullføre utdanning/opplæring. På begge disse spørsmålene var det rundt 40 prosent som hadde dette som mål. 94 prosent av deltakerne som hadde påbegynning av utdanning/opplæring som mål, oppnådde dette i løpet av programperioden. For dem som hadde fullføring av utdanning/opplæring som mål, var måloppnåelsen kun 31 prosent.
Måloppnåelsen varierer etterkjennetegn ved deltakerne, men viktigst av alt er fravær og nedsatt
arbeidsevne
Når måloppnåelsen i programmet brytes ned på ulike kjennetegn ved deltakerne, ser vi blant annet at deltakere fra Afrika eller Midtøsten har lavere sannsynlighet enn andre for å oppnå overgang til jobb eller utdanning ved avsluttet program. Gode norskferdigheter, høy utdanning, kort botid i Norge og tidligere arbeidserfaring er alle faktorer som er assosiert med høyere sannsynlighet for måloppnåelse.
Spesielt store utslag ser vi imidlertid på forholdet mellom nedsatte arbeidsevner og høyt fravær, og sannsynligheten for måloppnåelse. Mens den generelle måloppnåelsen i Jobbsjansen ligger på rundt 70 prosent, er det kun 38 prosent av deltakerne som kom inn i programmet med nedsatte arbeidsevner som oppnår jobb eller utdanning ved avsluttet program.
Fravær er også en sentral faktor: blant deltakerne med fravær på under 10 prosent, var det over 80 prosent som gikk over til jobb eller utdanning ved utskriving fra Jobbsjansen. Deltakerne med høye fraværsandeler hadde på sin side svært lav måloppnåelse, henholdsvis 17 prosent for dem med mellom 30 og 49 prosents fravær, og kun 13 prosent for dem med 50 prosent eller høyere fraværsandel.
Fortsatt vekt på arbeidsretting, men forskjeller mellom delordningene
Helt siden oppstarten av Ny Sjanse/Jobbsjansen har man vært opptatt av arbeidsretting. Dette er fortsatt tilfellet i 2017/18, men innføringen av nye typer deltakere gjennom ordning C, har også ført til andre former for vektlegging i gjennomføringen av programmene. Mens 96 prosent av deltakerne på ordning A har en eller annen form for arbeidspraksis i programperioden sin, gjelder dette «kun» 81 prosent av deltakerne på ordning C. Mange deltakere på ordning C kommer inn i programmet med tydelige ambisjoner om å kvalifisere seg for videre utdanning. Vi ser derfor at omtrent halvparten av deltakerne på ordning C deltar i grunnskole for voksne eller videregående opplæring i løpet av sin programperiode. Et mer spesifikt opplæringsfokus for ordning C-deltakerne fører også til at det totale antallet tiltak deltakerne benytter seg av gjennom deltakelsen i Jobbsjansen, er klart lavere for ordning C enn for ordning A.
Summary
This report presents findings from “Jobbsjansen” 2017 and 2018. The analysis is based on reports from supervisors and project managers in municipal Jobbsjanse projects. In 2017 and 2018, 71 and 70 percent of the participants in “Jobbsjansen del A” reached the goal of transition to either work or education. For “Jobbsjansen del C”, 58 and 60 percent respectively, reached this goal. Jobbsjansen del A successfully achieved the transition rate goal set by The Ministry of Justice and Public Security both years, while Jobbsjansen del C did not reach its targeted transition rate neither in 2017 or 2018.
The two most important determinants of a positive outcome (transition to work or education) were the level of absence in the programme and assessments of work capability. High degree of absence and low working capability were negatively correlated with the likelihood for transitioning to work or education. Higher levels of education and language skills, experience with paid employment, and placement in the regular labour market during the programme period all had a positive effect on the outcome.