Kristin Thorshaug
Stina Svendsen
Veronika Paulsen
Berit Berg
Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Integrerings‐ og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Husbanken, og fokuserer på kommuners boligfremskaffelse til flyktninger. Prosjektets hovedformål har vært å identifisere hvilke forhold som fremmer og hemmer kommuners fremskaffelse av boliger til denne gruppen. Vi har studert sider ved blant annet organisering og ansvarsfordeling, bruk av kommunale og private boliger, innkjøp, bygging og rehabilitering av boliger, boligoppfølging, og bruk av Husbankens tilgjengelige ordninger.
Våre funn baseres på kvantitativt og kvalitativt datamateriale innsamlet våren 2011. Dette inkluderer en breddeundersøkelse blant flyktningkonsulenter og boligkonsulenter i landets bosettingskommuner, og en dybdestudie i seks kommuner hvor representanter for flyktningtjeneste, bolig‐/eiendomsenhet, overordnet administrativt og politisk nivå, tildelingskontor og andre involverte kommunale enheter er intervjuet. I tillegg har vi gjennomgått relevante statlige og kommunale dokumenter, og intervjuet representanter for IMDi, Husbanken og Kommunesektorens interesse‐ og arbeidsgiverorganisasjon (KS).
Vi har sett at kommuner møter flere utfordringer i arbeidet med å fremskaffe boliger til flyktninger. Mange kommuner strever med en uklar og fragmentert organisering og ansvarsfordeling, både når det gjelder boligfremskaffelse og oppfølging i bolig. Videre mangler det en helhetlig forankring i den politiske ledelsen, noe som blant annet fører til at det gjøres vedtak om bosetting uten at dette følges opp med avsatte midler til boligfremskaffelse. Manglende gjennomstrømming i den kommunale boligmassen er også et uttalt problem, samtidig som flere kommuner har blandede erfaringer med bruk av det private leiemarkedet som en alternativ løsning. Samlet fører utfordringene til at kommuner ofte har problemer med å skaffe egnede boliger raskt nok til flyktninger som skal bosettes.
Samtidig har studien avdekket mange gode løsninger og tydelige suksessfaktorer. Det finnes ikke én “oppskrift” på hvordan kommuner skal fremskaffe boliger til flyktninger. Det som fungerer godt i én kommune, har en gått bort fra i andre kommuner. Kommuner må derfor selv avgjøre hvilken løsning som vil fungere best ut fra den lokale konteksten; hvordan arbeidet er utført frem til nå, hvordan det kommunale apparatet er bygd opp, og hvilken kompetanse den enkelte besitter. Uavhengig av valgt løsning bør viktige stikkord være:
- Langsiktig planlegging av bosettingsarbeidet, med bruk av intensjons‐ og samarbeidsavtaler med IMDi og Husbanken, flerårige vedtak og kvartalsvis bosetting.
- Vertikal og horisontal forankring av arbeidet, hvor både det politiske nivået og det flyktningfaglige og boligfaglige involveres.
- Tydelig ansvarsfordeling med parallelt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid.
- Oppfølging i bolig med fokus på boligkarriere og gjennomstrømming i den kommunale boligmassen.
- Større og mer fleksibel bruk av Husbankens startlån.
- Profesjonell bruk av det private leiemarkedet, hvor dette ses som en parallell løsning til bruk av kommunale boliger ved bosetting av flyktninger.