Olav Elgvin og Jørgen Svalund
Denne rapporten er en oppsummering av den forskningsbaserte kunnskapen som eksisterer om tiltak som kan bidra til å øke en stabil, varig tilknytning til arbeidsmarkedet blant innvandrere. Notatet tar utgangspunkt i et fenomen det har blitt økende oppmerksomhet om de siste årene, nemlig at en del innvandrere faller ut av arbeidslivet raskere enn personer uten innvandringsbakgrunn.
I første del av notatet drøfter vi årsaker til at det er slik. Vi skiller mellom forhold på makroplan – altså arbeidsmarkedet i stort; forhold på mesoplan – altså forhold innad i den enkelte virksomhet; og forhold på mikroplan – altså egenskaper ved den enkelte innvandrer eller arbeidstaker. Et grunnleggende problem på makroplan er segmenteringen av arbeidsmarkedet. Mange innvandrere jobber i deler av arbeidsmarkedet der jobbene er mer midlertidige og mer usikre, med lavere krav til kompetanse og hvor mulighetene for å bevege seg over i tryggere jobber er begrenset. Innvandrere er langt mer utsatt for å miste jobben enn personer uten innvandringsbakgrunn og er i mindre grad i stand til å få ny jobb hvis de faller ut av arbeidsmarkedet. Det at innvandrere i stor grad jobber i usikre jobber, kan antakelig også bidra til at de opplever flere HMS-relaterte utfordringer.
Årsakene til at innvandrere befinner seg i disse segmentene i arbeidsmarkedet er sannsynligvis knyttet til utfordringer på både meso- og mikroplan. På virksomhetsnivå kan diskriminering hos arbeidsgivere bidra til at innvandrere i mindre grad får jobbene de søker på, og at de ikke avanserer innenfor en virksomhet selv om de har fått en fot innenfor. Men dette henger også sammen med egenskaper ved innvandrerne selv på mikroplan. Mangel på utdanning, formell kompetanse og norskferdigheter bidrar til at mange innvandrere sliter med å finne bedre jobber.
I andre del av notatet drøfter vi hvilke tiltak som kan avhjelpe disse problemene, basert på forskning både i Norge og andre land. På makronivå kan arbeidsmarkedet reguleres strengere, slik at det blir tryggere og mer forutsigbart, også i utsatte i yrker. På mesonivået kan man jobbe mot diskriminering i arbeidslivet. På mikronivå kan man investere i innvandreres kompetanse og språkferdigheter.