EN SAMMENSTILLING AV ERFARING OG KUNNSKAP
Oppdraget «Boveiledning og veiledning i boligkarriere – en sammenstilling av erfaringer og kunnskap» er gjennomført av Rambøll på oppdrag for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet i perioden oktober 2016 til februar 2017. Under presenteres et sammendrag av rapporten.
1.1 Organisering av boveiledning og veiledning i boligkarriere
Kartleggingen identifiserer tre overordnede måter å arbeide med boveiledning og veiledning i boligkarriere:
- Veiledning som kurs
- Veiledning som individuell oppfølging i hjemmet
- Veiledning fra boligkontor eller boligtjeneste
Et stort flertall av kommunene kombinerer de tre ulike tilnærmingene, men det finnes variasjoner i hvordan elementene vektlegges og hvordan de praktiseres i kommunene.
1.1.1 Boveiledning og veiledning i boligkarriere som en del av introduksjonsordningen
Kartleggingen viser at et flertall av kommunene som inngår i studien praktiserer boveiledning og veiledning i boligkarriere som en integrert del av introduksjonsprogrammet og/eller som en del
av forberedende kurs. De kommunene som inkluderer bolig- og boforholdstematikk i introduksjonsprogrammet gjennomfører denne undervisningen i perioder hvor de ansatte som
arbeider med norskopplæring og kvalifisering har fri, men hvor det like fullt gjennomføres obligatorisk undervisning for programdeltakerne. Veiledningen foregår dermed typisk i høstferie,
vinterferie eller sommerferie. Kartleggingen viser tydelig at kommunene opplever det som nyttig og hensiktsmessig å inkludere tema som omhandler bolig som en del av introduksjonsprogrammet fordi:
- Dette bidrar til å fylle de obligatoriske ukene hvor lærerne har ferie med meningsfylt innhold
- Opplæringen i boveiledning og veiledning i boligkarriere blir obligatorisk for alle
- Et stort flertall av flyktningene har behov for veiledning, dog om ulike tema og i ulik grad
- Dette bidrar til gjentakelse av stoffet, noe som anses som et suksesskriterium
- Det bidrar til å knytte sammenheng mellom selvstendiggjøring på boligmarkedet og kvalifisering og arbeid
Kommunene bør derfor vurdere å inkludere boveiledning og veiledning i boligkarriere som en del av introduksjonsordningen dersom dette synes hensiktsmessig ut fra den enkeltes behov.
Uavhengig av organisering viser kartleggingen at kommuner har varierende erfaringer med teoretisk gruppeundervisning. Teoretisk undervisning bidrar kun til en mekanisk forståelse og
kommunene opplever at de kan undervise i de samme temaene flere ganger uten at flyktningene forstår. Kommuner som har lagt om undervisningen erfarer at praktiske demonstrasjoner bidrar til en bedre forståelse av begrepene og sikrer dybdeforståelse av de ulike konseptene. Kommunene bør derfor i større grad vektlegge praktisk undervisning enten i grupper eller i den enkeltes hjem.
1.2 Behov for mer systematikk, stabilitet og kontinuitet i arbeidet
Til tross for at mange kommuner arbeider målrettet og systematisk med boveiledning og veiledning i boligkarriere, indikerer funn fra undersøkelsen at det i flere kommuner er noe manglende stabilitet og kontinuitet i arbeidet. Enkelte kommuner mangler skriftlig nedfelte rutiner, arbeidsbeskrivelser og prosesser for arbeidet, samt forankring i kommunale planer. Dette kan føre til at arbeidet blir personavhengig og sårbart ved utskiftninger. Funn viser også at det relativt ofte skjer organisatoriske endringer i kommunens flyktningarbeid, hvor roller og ansvar skifter.
Til tross for noe manglende stabilitet og kontinuitet i enkelte kommuner, oppfatter Rambøll at det gjøres mye godt arbeid på feltet. Imidlertid burde arbeid med boveiledning og veiledning i
boligkarriere i større grad nedfelles i kommunale planer eller skriftliggjøres i form av rutinebeskrivelser, årshjul eller lignende. For å sikre stabilitet, kontinuitet og prioritet i arbeidet bør også tiltak og prosjekter forankres i både administrativ og politisk ledelse.
Kartleggingen viser at kommunene særlig har behov for å systematisere sitt arbeid med veiledning i boligkarriere. For å lykkes med å selvstendiggjøre flyktninger på boligmarkedet må kommunene i større grad samarbeide på tvers for å ta i bruk det samlede virkemiddelapparatet, herunder Husbankens boligsosiale virkemidler, NAVs virkemidler og andre kommunale virkemidler. Kommunen bør derfor avklare hvilke avdelinger som skal ha de ulike ansvarsområdene. Individuelt tilpasset veiledning og langsiktighet fremstår som suksessfaktorer for å få flyktninger videre i egen boligkarriere.
Kartleggingen finner også at flyktninger som er bosatt gjennom det private leiemarkedet i større grad bør følges opp med råd og veiledning for kjøp av egen bolig. Det kommer også tydelig frem
at flere kommuner har et generelt forbedringspotensial når det gjelder tettere og mer systematisk oppfølging av flyktninger som har fullført introduksjonsprogrammet.
1.3 Helhetlig virkemiddelbruk
Selvstendiggjøring av flyktninger på boligmarkedet er komplekst. Oppgaven krever at kommunene klarer å dra nytte av det samlede virkemiddelapparatet. Følgende områder identifiseres som særlig viktige:
1.3.1 Arbeide for å sikre et differensiert boligmarked og tilknytning til arbeidsmarkedet
Kommunene oppgir boligmarkedet og arbeidsmarkedet som de to desidert største hindrene for at flyktninger skal kunne oppnå selvstendighet på boligmarkedet. Kommunene bør derfor ta grep
for å sikre en differensiert boligmasse som møter befolkningens behov, inkludert personer med lav inntekt. Denne kartleggingen kan ikke fullt ut redegjøre for barrierer for flyktningers innpass
på arbeidsmarkedet. Vår undersøkelse viser imidlertid at flere kommuner har tatt gode grep for å sikre tilknytning til arbeidsmarkedet.
1.3.2 Mer aktiv bruk av Husbankens startlån
Flere kommuner bruker aktivt Husbankens startlån overfor flyktninger, men kartleggingen viser at det fortsatt finnes potensiale for å utnytte fleksibiliteten som ligger i startlånordningen,
herunder muligheten for 50 års løpetid og fastrenteavtaler. Undersøkelsen gir begrenset informasjon om hvordan kommunene praktiserer startlånordningen overfor flyktninger som går i introduksjonsprogrammet, men funn indikerer at kommunene har en fortsatt restriktiv holdning til å benytte startlån overfor denne målgruppen. Her ser det derfor ut til å ligge et potensiale for
mer utviklet virkemiddelbruk overfor denne målgruppen.
1.3.3 Behov for mer individuelt tilrettelagt oppfølging og differensiering av tilbud
Kartleggingen viser at kommuner som prioriterer tid til tett individuell oppfølging opplever dette som svært nyttig. Videre kobles slike prioriteringer til mer stabil arbeidstilknytning og
selvstendiggjøring på boligmarkedet, som gir mer langsiktige resultater. Her nevnes ulike former for tiltak for å komme inn på det private leiemarkedet, bo-oppfølging i hjemmet og hjelp til å gå på visning eller annen individuell veiledning i økonomi eller sysselsetting. Det er her viktig å sikre tett individuell oppfølging tilpasset den enkeltes behov.
1.4 Sikre større grad av brukermedvirkning og involvering
Kommunene opplever at det er lettere å motivere flyktningene til å bli selvstendige på boligmarkedet når de selv har eierskap til målet og prosessen. Kommunene bør derfor arbeide aktivt med å sikre eierskap til prosessen. Å inkludere egen bolig som et langsiktig mål i individuell plan kan være et grep for å sikre eierskap til prosessen.