Jan-Paul Brekke og Ferdinand Andreas Mohn
Integreringsbarometeret 2018 tar temperaturen på holdningene til innvandring og integrering i Norge. Årets utgave er gjennomført av Institutt for samfunnsforskning på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.
Undersøkelsen viser at befolkningen er delt i synet på innvandring, men synes at integreringen fungerer dårlig. Samtidig er det et flertall som tror at forholdet mellom innvandrere og resten av befolkningen vil bli bedre. Nær halvparten (47 prosent) av befolkningen er skeptiske til personer med muslimsk tro. Barometeret finner små forskjeller i stereotype forestillinger om innvandrere fra enkeltland. Rapporten byr ellers på en lang rekke funn, trender og dypere analyser.
Innvandring og integrering står helt øverst på den politiske dagsordenen i Norge. Hver uke er det oppslag i norske medier om asylpolitikk, innvandreres deltakelse på arbeidsmarkedet og konflikter som oppstår mellom folk som har bodd lenge i landet, og dem som har bodd her kort. I sosiale medier er innvandring et tema som engasjerer sterkt.
Hva mener egentlig befolkningen i Norge om innvandring, integrering og de nye fellesskapene?
Hva med befolkningens toleranse overfor ulike innvandrergrupper, folkets stereotypier og fordommer? Hva kan bidra til å forklare disse holdningene, og hvordan endrer de seg over tid? Integreringsbarometeret svarer på disse spørsmålene.
Metode
Denne åttende runden med Integreringsbarometeret er basert på en spørreundersøkelse som ble gjennomført sent på høsten 2017. De som deltok var et representativt utvalg av den norske befolkningen, hentet fra TNS Kantars nettpanel. Blant de 3000 som svarte på undersøkelsen, var det noe færre personer med innvandrerbakgrunn enn det er i befolkningen ellers. Utover dette representerer utvalget og svarene befolkningen i Norge.
Holdninger til innvandring
Holdningene til innvandringsvolumet er målt på flere måter i årets barometer. En rekke påstander måler ulike sider ved antall innvandrere, innvandringens konsekvenser og opplevelsene av trusler.
Færre er for stopp i innvandringen
Vi fant rekordlav oppslutning om påstanden «Vi bør ikke slippe inn flere innvandrere i Norge». Dette betyr likevel ikke at befolkningen ønsker at det kommer flere innvandrere til Norge.
Befolkningen er delt i tre i synet på antall innvandrere
På direkte spørsmål om Norge bør ta imot flere eller færre innvandrere enn i dag, delte befolkningen seg i tre. Tre av ti sa at de ønsket flere, tre av ti sa at de ønsket «verken flere eller færre», mens fire av ti svarte færre («betydelig færre» og «noen færre»).
Splittet i synet på asyl og familieinnvandring
I årets utgave av Integreringsbarometeret skiller vi for første gang mellom holdningene til asylsøkere, flyktninger, arbeidsinnvandrere og familieinnvandrere. Flyktninger kommer best ut blant
disse gruppene. Befolkningen er delt når det gjelder asylsøkere og familieinnvandrere. Drøyt tre av ti ønsker flere, mens fire av ti ønsker færre. Befolkningen er mer lunkne til arbeidsinnvandring. En mindre andel er positiv, mange er nøytrale mens de som er negative ønsker «noen færre» og i mindre grad «betydelig færre» arbeidsinnvandrere.
Positive til flyktninger
Det er flere enn noensinne (i våre målinger) som er enige i at Norge bør ta imot flere flyktninger. Flere enn seks av ti er enige i påstanden om at «Norge bør ta imot flere flyktninger med behov for
beskyttelse» («passer helt» og «passer ganske godt»). Folk er også mer positive til at det etableres asylmottak i området der de bor.
Mindre nytte av innvandring for norsk økonomi
Historisk er det rekordlav oppslutning om at innvandring er positivt for norsk økonomi, og at arbeidsinnvandrerne fra Øst-Europa gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv. Dette kan ha sammenheng med utfordringene i norsk økonomi som følge av fallet i oljeprisen.
Flere mener at innvandring er bra enn dårlig for Norge
I årets barometer har vi også målt befolkningens generelle oppfatning av innvandring ved å spørre om man mener innvandring i hovedsak er bra eller dårlig for Norge. En større andel mener at innvandring er bra eller stiller seg nøytrale, enn dem som mener at innvandring er dårlig for landet. Kvinner, høyt utdannede og folk fra Oslo er mer positivt innstilt.
Bekymring for uttrygghet og økning av faren for terror
Holdningene til innvandring kan blant annet knyttes til ulike trusselbilder. I barometeret ser vi at det er flere i befolkningen som enige (56 prosent)1 enn uenige (44 prosent) i at innvandring skaper utrygghet. Det er også et flertall som mener innvandring øker faren for terroraksjoner i Norge (55 prosent).
Befolkningen mener innvandring er større trussel mot norske verdier enn mot norske arbeidsplasser
Et mindretall i befolkningen mener at innvandringen er en trussel mot «norske arbeidsplasser». Noe flere sier seg enige i at innvandring er en trussel mot «grunnleggende norske verdier» og «velferdsstaten». Oppfatningen om at innvandringen er en trussel mot velferdsstaten øker i den tredje målingen siden 2012.
Holdninger til integrering
Det er utbredt skepsis til hvordan det går med integreringen av innvandrere i Norge. Selv om svarene er litt mer negative enn de siste par målingene av dette i tidligere integreringsbarometre, har denne skepsisen vært stabilt høy siden 2006.
Halvparten av befolkningen mener at integreringen ikke fungerer
Bare to av ti mener integreringen fungerer bra. Nesten fem av ti mener det går dårlig med integreringen av innvandrere.
Språk og arbeid er viktigst for å sikre integrering
Når det gjelder den formelle integreringen (systemintegrering), ønsker befolkningen at det stilles krav. Det er utbredt støtte for en språktest for dem som vil ha norsk statsborgerskap. Et knapt flertall ønsker å gjøre det vanskeligere å få norsk statsborgerskap. Det er bred enighet i befolkningen om at språkkunnskaper og arbeid er nøkkelfaktorer for å sikre integrering.
Barn i Norge bør automatisk få statsborgerskap
Et klart flertall i befolkningen (2 av 3) mener at barn som er født i Norge, automatisk skal få norsk statsborgerskap.
Ønske om mangfold på skolen, men skepsis når flertallet har innvandrerbakgrunn
Fem av ti mener det ville være vanskelig for dem å bo i et område der flertallet har innvandrerbakgrunn. Flere enn fem av ti er skeptiske til å velge skoler der et flertall av elevene har innvandrerbakgrunn. Likevel svarer drøyt syv av ti at skolens resultater er viktigere enn andelen med innvandrerbakgrunn. Samtidig mener nesten ni av ti at en flerkulturell elevmasse er positiv for barna.
Forventning om oppslutning om grunnleggende verdier
De aller fleste, nesten ni av ti, mener det passer helt eller ganske godt at innvandrerne må «dele grunnleggende verdier i det norske samfunnet» for å være godt integrert. Flertallet av disse er bare moderat enige (de mener påstanden «passer ganske godt»).
Språk og arbeid viktigere for integrering enn venner og felles verdier
Befolkningen er relativt enige om hvilke faktorer som er viktige for å sikre integrering. Språk vurderes som viktigst, etterfulgt av arbeid, grunnleggende verdier, barn i barnehage og norske venner
(sosialintegrering).
Delt i synet på om norske og islamske verdier er forenlige
Siden den første runden med Integreringsbarometeret har vi spurt om verdiene innen islam er forenlige med grunnleggende verdier i det norske samfunnet. Her har holdningene ligget fast. Omtrent halvparten av dem som svarer, oppfatter verdisettene som uforenlige, og litt under 40 prosent mener de er forenlige (flest av disse svarer «delvis forenlige»).
Innvandrerne selv har et stort ansvar for å sikre integrering
Befolkningen legger ansvaret for at integreringen går dårlig, først og fremst på innvandrerne selv, men nesten i like stor grad på myndighetene. Dernest peker respondentene på mangelfull innsats
fra nordmenn og til slutt at innvandrerne blir utsatt for diskriminering. Sammenlignet med 2013 er imidlertid flere enige i de tre siste, og færre mener at det er innvandrernes mangelfulle innsats som er problemet.
Holdninger til nye felleskap
I integreringsbarometeret har vi undersøkt hvordan befolkningens stiller seg til sameksistensen mellom innvandrergrupper og majoritetsbefolkningen, til det vi kaller nye felleskap. Et overordnet
funn er at folk i Norge mener at dette går riktig vei.
Et flertall er integreringsoptimister
Seks av ti tror forholdet mellom innvandrere og resten av befolkningen kommer til å bli bedre. Disse kan betegnes som integreringsoptimister. De resterende førti prosentene kan sies å være integreringspessimister. Yngre og personer med høy utdanning er i større grad optimister enn resten av befolkningen. Det samme gjelder velgere fra KrF, Ap, Venstre, Rødt, MDG og SV. De som foretrekker Sp og Høyre er delt på midten. FrP-velgere er utpreget integreringspessimister. Det er likevel viktig å merke seg at folk i hovedsak er moderate i sin optimisme eller pessimisme («ganske»).
De som har kontakt med innvandrere er «optimister»
Integreringsbarometeret viser at de som har kontakt med personer med innvandrerbakgrunn, er mer positive til innvandring og mer optimistiske når det gjelder utviklingen på sikt. Det behøver likevel ikke å bety at det er kontakten som fører til optimismen. De som har hyppigere kontakt, er også mindre negative til å bo i områder med mange innvandrere og synes i større grad at det er positivt for barn å gå på skoler med elever med innvandrerbakgrunn. Kontakt eller ikke kontakt betyr likevel ikke noe for synet på om integreringen går bra eller dårlig. De som har kontakt, er like
skeptiske til integreringen som de uten kontakt.
Befolkningen mener innvandrere må tilpasse seg
Hvem skal tilpasse seg? De som kommer, eller majoritetsbefolkningen? Skal de som kommer, ensidig tilpasse seg (tilsvarende assimilering), skal både minoriteter og majoriteten tilpasse seg
(integrering), eller skal de som kommer, stå fritt når det gjelder å tilpasse seg (flerkultur)? Vi finner at befolkningen i stor grad er enige i at innvandrerne må tilpasse seg fullt og helt (assimilering).
De er også enige i at begge parter må tilpasse seg det nye mangfoldet (integrering). I tråd med annen forskning på dette feltet finner vi at befolkningen i overveiende grad sier nei til at innvandrerbefolkningen selv skal kunne velge om de vil tilpasse seg (flerkultur). Vi finner at yngre folk og de som har høyere utdanning, er sterkt overrepresentert blant dem som synes innvandrere kan velge. Eldre og personer med fagutdanning er særlig overrepresentert blant dem som mener innvandrerne må tilpasse seg fullt og helt.
Skepsis til personer med muslimsk tro
Synet på nye felleskap kommer også til uttrykk i form av skepsis til andre grupper. Nær halvparten av utvalget svarer at de er skeptiske til personer med muslimsk tro (47 prosent), mens en femdel sier de er skeptiske til personer med kristen tro. Personer med høy utdanning er vesentlig mindre kritiske til muslimer enn dem med kort utdanning. Likevel, på direkte spørsmål om man ville se positivt eller negativt på å få et svigerbarn med muslimsk bakgrunn, er forskjellene mellom utdanningsgruppene vesentlig mindre.
Høyere generell tillit blant dem som mener innvandring er bra for Norge
Tillit blir fremhevet som en viktig del av den norske samfunnsmodellen. I befolkningen mener syv av ti at man «kan stole på de fleste». Vi har koplet spørsmål om tillit med holdninger til innvandring. Vi finner flere som har en slik tillit til andre blant dem som mener innvandring er «meget bra» eller «ganske bra» (8 av 10). Blant dem som mener innvandring er «ganske dårlig», er det færre tillitsfulle (6 av 10) og enda færre blant dem som mener innvandring er «meget dårlig» for Norge (4 av 10).
Negative til niqab, større aksept for hijab
Befolkningen er klart mest negativ til niqab (dekker hår og ansikt), enten det er brukt på arbeid, studiested (ni av ti er meget eller ganske negative) eller på gaten (åtte av ti negative). Det er langt
større aksept for hijab (dekker håret), der unge og kvinner er mest positive. Blant de under 30 er det flere som er positive enn negative til bruk av hijab på gaten. To av tre i befolkningen er likevel
negative til bruk av hijab i politiet. Flere stiller seg ellers nøytrale til bruk av hijab enn ved tidligere målinger.
Toleranse og stereotypier
Toleranse og stereotypier har vært to viktige områder i den tidligere forskningen på holdninger til innvandring og integrering. I Integreringsbarometeret brukte vi et eksperimentelt design, der fem like store grupper av utvalget fikk identiske spørsmål som skulle måle toleranse og innholdet i stereotypiske oppfatninger. Hver respondent ble bare spurt om én innvandrergruppe hver.
Liten forskjell i toleranse overfor innvandrergrupper
Surveyeksperimentene viser liten forskjell i befolkningens syn på innvandrergrupper fra enkeltland. Vi spurte for eksempel om ulike gruppers (somalisk, polsk, svensk, og pakistansk «kulturforenings») rett til å holde møter i et offentlig forsamlingshus. Det var stor aksept for retten til å samles for alle grupper (95 prosent og over). Det var noe større forskjeller når vi spurte om man ville ansette en person fra disse landene som samfunnsfagslærer. Resultatene viste at befolkningen hadde noe større forbehold overfor somaliere og pakistanere enn overfor svensker og polakker.
Små forskjeller i stereotypier av innvandrergrupper
Integreringsbarometeret kartla nordmenns stereotype oppfatninger av enkelte innvandrergrupper. Resultatene viser at det er små forskjeller mellom gruppene. Svenskene vurderes i noe større grad som en «inngruppe» og oppfattes som varmere og mer kompetente, mens somaliere blir oppfattet som mer av en «utgruppe» og oppfattes som kaldere og mindre kompetente.