Last ned rapport

Alternative versjoner

Beregningsutvalget kartlegger årlig kommunenes utgifter til bosetting og integrering  av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag. Disse utgiftene  sees opp imot integreringstilskuddet og tilskuddet til opplæring i norsk og  samfunnskunnskap for voksne innvandrere (norsktilskuddet).

Utvalgets metode er innhenting av opplysninger gjennom spørreskjema og systematisk veiledning i utvalgskommunene. I 2018-­kartleggingen er det 22 kommuner som deltar i undersøkelsen. Flyktninger i utvlagskommunene utgjør 30,4 prosent av alle flyktninger som utløser integreringstilskudd. Kartleggingen er supplert med data fra SSB og IMDi.

Utgifter som dekkes av integreringstilskudd
Den største andelen av de samlede utgiftene gjelder kommunenes integreringstiltak og administrasjon av disse. I 2018 var disse utgiftene 414 000 kroner per person.5 Dette er en nedgang fra året før på 3,7 prosent. Hovedårsaken til dette er en justering i kalkulasjonsrenten for beregning av kapitalkostnader på kommunalt eide boliger (se avsnitt 4.3 og 8.4.3). Uten denne justeringen ville utgiftene vært på samme nivå som i 2017.6 Kommunenes største utgiftsområder er som tidligere barnevern, sosiale tjenester, introduksjonsprogrammet og bolig. Undersøkelsen viser en nedgang i utgifter per person på disse områdene, men at det er en liten økning i utgifter til grunnskoleopplæring for voksne og kvalifiseringsprogrammet.

Hvem flyktningene er, hvor mange de er, og hvor de befinner seg i integreringsløpet styrer utgiftsbildet. Målgruppen som utløser integreringstilskudd i 2018 har en annerledes profil enn målgruppen som utløste tilskuddet i 2017. For det første er det en større andel familier blant de nybosatte, og for det andre har flere flyktninger avsluttet introduksjonsprogrammet.

Årets kartlegging viser at kommunene kan være i ferd med å tilpasse ressursbruken etter hvor flyktningene befinner seg i integreringsløpet. Det er en liten nedgang i gjennomsnittlige utgifter til introduksjonsprogrammet og sosiale tjenester, mens det er en liten økning i de gjennomsnittlige utgiftene til grunnskoleopplæring for voksne og kvalifiseringsprogrammet. Det er rimelig å anta at denne dreiningen av utgifter vil bli enda synligere senere, når de som ble bosatt i 2015 og 2016 befinner seg i år 4 og 5 av tilskuddsperioden.

Utgifter til sosialhjelp i 2018 er i gjennomsnitt 94 500 kroner per flyktning i femårsperioden etter bosetting. Dette er en nedgang på 0,7 prosent fra 2017. Utgifter til introduksjonsstønad er 224 100 kroner som gir en nedgang på 4,8 prosent. Nedgangen i utgifter til sosialhjelp og introduksjonsstønad har en sammenheng med nedgangen i antall mottakere av disse stønadene på henholdsvis 6,7 og 6,3 prosent.

Tabell 2.1 Resultat for kartleggingen av 2018 og 20178. Gjennomsnittsutgift per person i  målgruppen for femårsperioden for integreringstilskuddet. Kroner.

2018

2017 Endring

Endring i prosent

Utgifter  til  integreringstiltak  og   administrasjon  av  disse

414  000

       429  800 -­15  800

-­3,7  %

Utbetalt  sosialhjelp

94  500

95  200      -­1  100

-­0,7 %

Utbetalt  introduksjonsstønad

            224  100

235  500 -­11  400

-­4,8  %

Utgifter  til  helsetjenester

33  700

32  700 -­1  000

3,0  %

Samlede  utgifter  per  person

766 200

793  200 -­27 000

-­3,4 %

Kilde: Beregningsutvalgets hovedundersøkelse, sosialhjelpsstatistikk og introduksjonsordningen,
landstall fra SSB. 2018 og 2017.

Tabell 2.1 viser samlede utgifter per person over femårsperioden for integreringstilskuddet på 766 200 kroner. Undersøkelsen om utgifter til integreringstiltak og administrasjon av disse omfattet ikke kommunale nettoutgifter til helsetjenester. Det legges derfor til en prisjustert sats for helseutgifter til de samlede utgiftene. Denne satsen er på 33 700 kroner per person.

Tabell 2.2 viser forholdet mellom integreringstilskuddets satser og beregnet gjennomsnittlig utgift per person i målgruppen i 2018 og 2017. Resultatet i årets kartlegging viser en bedre dekningsgrad sammenliknet med året før.

Tabell 2.2 Forholdet mellom beregnet utgift per person i målgruppen og integreringstilskuddets satser i 2018 og 2017. Kroner.

2018

2017 Endring

Endring i prosent

Integreringstilskudd,  enslige  voksne

804  100

786  500 17  600

2,2  %

Integreringstilskudd,  andre

754  100

736  500 17  600

2,4  %

Samlede  utgifter  i  femårsperioden

766 200

793 200 -­27 000

-­3,4 %

Beregnet utbetalt tilskudd per person i målgruppen  i  femårsperioden

763  100 752  500 10  600

1,4  %

Forskjell  mellom  vektet  tilskudd og utgift  per  person

3 100 40  700 -­37 600

-­92,4 %

Dekningsgrad

99,6 % 94,9 %  

 

Kilde: Beregningustvalgets hovedundersøkelse, sosialhjelpsstatistikk og
introduksjonsordningen, landstall fra SSB, tilskuddstall fra IMDi. 2018 og 2017.

Kommuner som bosetter enslige mindreårige får tildelt et ekstra særskilt tilskudd for denne gruppen. Satsene for dette tilskuddet er langt høyere enn satsene for det ordinære integreringstilskuddet. 10 Nesten alle utvalgskommunene bosetter enslige mindreårige og dette påvirker sluttresultatet. Dersom utvalgskommunene ikke hadde bosatt enslige mindreårige blant målgruppen ville den samlede utgiften økt jf. tabell 2.3, og dekningsgraden faller fra 99,6 prosent til 93,7 prosent.

Tabell 2.3. Utgift per person som utløser integreringstilskudd i en femårsperiode. Resultat av kartleggingen av 2018 uten og med enslige mindreårige. Kroner.

2018  med  EM

2018  uten  EM Differanse

Differanse i  prosent

Utgifter  til  integreringstiltak  og   administrasjon  av  disse

414  000

449  700 35  700

8,6  %

Utbetalt  sosialhjelp

94  500

97  500 3  000

3,2  %

Utbetalt  introduksjonsstønad

224  100

234  100 10  000

4,5  %

Utgifter  til  helsetjenester

33  700

33  700 0

0  %

Samlede  utgifter  per  person

766 200

815 000 48  700

6,4  %

Kilde: Beregningsutvalgets hovedundersøkelse for 2018 og 2017. Sosialhjelpsstatistikk og
introduksjonsordningen, landstall fra Statistisk sentralbyrå 2018 og 2017.

Det at dekningsgraden faller uten enslige mindreårige i målgruppen betyr ikke at  resten av målgruppen er dyrere, men det er en konsekvens av det særskilte  tilskuddet til enslige mindreårige. Dette kan være en indikasjon på at kommuner  som bosetter enslige mindreårige, samlet sett, får noe overkompensasjon gjennom  det særskilte tilskuddet til dekning av utgiftene til målgruppen utenom enslige mindreårige.

Som kjent er det stor variasjon blant kommuner. Vi understreker at det ikke finnes grunnlag for å hevde at dette resultatet ville vært det samme med en annen kombinasjon av utvalgskommuner. Omtrent alle utvalgskommunene har bosatt enslige mindreårige de siste fem årene, mens langt fra alle landets kommuner gjør dette. Vi kan derfor ikke konkludere med at kommunene generelt overkompenseres.

Utgifter til opplæring i norsk og samfunnskunnskap
Kommunene blir tildelt et persontilskudd fordelt over tre år for å dekke utgifter til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Beregningsutvalget kartlegger utgiftene til alle personer som mottar opplæring i norsk og samfunnskunnskap i 22 utvalgskommuner. Dette gir grunnlag for å finne en utgift per undervisningstime, samt beregninger av forholdet mellom norsktilskuddets sats og utgift per person.

Gjennomsnittlig utgift per undervisningstime i 2018 var på 1 730 kroner. Det er en økning på 8,8 prosent fra året før. Vi ser en nedgang i både antall undervisningstimer og antall deltakere, mens utgiftene ikke faller i samme takt. Dette gir en høyere pris per undervisningstime.

Med kjennskap til gjennomsnittlig antall opplæringstimer per deltaker, utgift per undervisningstime og gruppestørrelse vil man kunne beregne en gjennomsnittlig utgift per elev. De ulike variablene som inngår i beregningene vil variere mellom kommuner. Antall timer er et anslag basert på uttrekk av registrerte timer i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) gjort i 2014 og 2018.

Eksemplene i tabell 2.4 illustrerer norsktilskuddets (høy sats) dekningsgrad med tre ulike gruppestørrelser. Tilskudd per deltaker med høy sats var tilsammen 137 550 kroner fordelt over tre år. De andre variablene holdes konstante. Om hver deltager får 1 100 opplæringstimer og timeprisen er 1 730 kroner, vil det være nødvendig med en gruppestørrelse på 14 personer for at norsktilskuddet skal dekke kommunenes gjennsomsnittsutgifter.

Tabell 2.4. Kostnader per deltaker etter ulik gruppestørrelse i norskopplæringen.

Timepris

Gruppe-­ størrelse Antall  timer   per  deltaker Kostnad  per   deltaker Tilskudd  per   deltaker  høy          sats  2018

Avvik

1  730 12 1  100 158  583 137  550 -­21  033
1  730 13 1  100 146  385 137  550 -­8  835
1  730 14 1  100 135  929 137  550 1  621

Kilde: Beregningsutvalgets kartlegging av utgifter til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for 2018,
NIR og IMDi

Oversikten i denne tabellen tar ikke hensyn til situasjoner med deling av norsktilskudd mellom bosettings-­ og mottakskommune, i tilfeller der personer med rett og plikt til norskundervisning har lang botid i mottak. Dersom bare år to og tre av tilskuddet tilfaller bosettingskommunen vil det være nødvendig med større grupper for å dekke utgiftene.

Denne måten å beregne dekningsgrad for norsktilskuddet viser at tilskuddet dekker kommunenes utgifter gitt visse gjennomsnittsvilkår. Realiteten i de fleste kommuner vil stort sett være annerledes. Det faktiske kostnadsbildet for voksenopplæringen er at kommunene totalt sett har utgifter som overstiger finansieringen. I 2018 dekker utvalgskommunenes samlede bruttoinntekter 81,8 prosent av samlede bruttoutgifter til norskopplæringen.

Totale utgifter over tid
Fra 2014 til 2018 har det vært en nominell nedgang i kommunenes samlede utgifter til bosetting og integrering på 0,6 prosent. Tar man hensyn til beregnet lønns-­ og prisvekst i kommunal sektor i denne perioden på 14,213 prosent utgjør dette en realnedgang på 14,8 prosent.

Utviklingen på de ulike delområdene av kartleggingen er sammensatt. Nedgangen i antall personer i målgruppen fra 2014 til 2018 har bidratt til en realnedgang på 12,1 prosent for utbetalt sosialhjelp og 1,6 prosent for utbetalt introduksjonsstønad.

I kartleggingen av utgifter til integreringstiltak og administrasjon av disse fra 2014 til 2018, er det en nedgang i utgifter per person på 7,7 prosent. Dette tilsvarer en realnedgang i utgifter på 21,9 prosent når man tar hensyn til lønns-­ og prisvekst for samme periode. På grunn av den store økningen i særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige, som ble innført i 2017, er det ikke helt uproblematisk å sammenlikne nettoutgiftene over de siste fem årene når inntektssiden er endret så mye.

Fra 2014 til 2018 har timepris per undervisningstime uten lokaler økt med 130 kroner eller 8,1 prosent. Det har imidlertid vært en ganske stabil utvikling i prisen per undervisningstime i perioden 2014 til 2016. Fra 2016 til 2017 er det en nedgang i timeprisen, men den øker igjen i 2018 som følge av fallet i antall deltakere og undervisningen.