Hovedproblemstillingen for denne oppgaven er hvilken betydning UDIs kontrollfunksjon har for saksbehandlers samhandling med asylsøker under asylintervjuet. Jeg forstår samhandling som en interaksjonsprosess der aktører møtes ansikt-til-ansikt. Jeg har foretatt ti kvalitative forskningsintervju for å besvare oppgavens problemstilling. Under asylintervjuet er det flere deltakere som utgjør en samhandlingssituasjon: asylsøker, tolk og saksbehandler. Jeg har i denne oppgaven valgt å se på samhandlingssituasjonen fra saksbehandlers perspektiv. UDI er en sentral aktør i utlendingsforvaltningen og har det overordnede faglige ansvar på utlendingsfeltet (UDI Årsrapport 2009). “UDI skal legge til rette for ønsket og lovlig innvandring, og sørge for at de som oppfyller vilkårene, får komme til Norge. Samtidig har vi en kontrollfunksjon, og skal sørge for at systemet ikke blir misbrukt” (UDI Årsrapport 2009:5). Denne dualistiske samfunnsoppgaven kommer til uttrykk gjennom samhandlingen mellom saksbehandler og asylsøker under asylintervjuet. UDI skal følge og utvikle regjeringens innvandrings- og flyktningpolitikk. Saksbehandler har ansvar for å utøve kontrollfunksjonen som er tildelt utlendingsforvaltningen.
Jeg har benyttet ulike teoretiske tilnærminger for å besvare oppgavens problemstilling. Erving Goffmans teorier om samhandlingsorden er sentral for å analysere interaksjsonsprosessen som oppstår under asylintervjuet. Max Webers forståelse av den moderne byråkrati og Michael Lipskys forståelse av bakkebyråkratiet har dannet det teoretiske grunnlag for forståelsen av de byråkratiske rammene som finner sted uner asylintervjuet.
Den byråkratiske kontekst danner rammen for utførelse av roller. De byråkratiske rammene for asylintervjuet, intervjusituasjonen, saksbehandlers rolleforståelse, idealer for asylintervjuet og kulturelle utfordringer har vært sentrale analytiske temaer i denne oppgaven.
Oppgavens funn viser at informantene opplever intervjusituasjonen som krevende. De byråkratiske rammene påvirker og definerer intervjusituasjonen i form av tidspress og produksjonskrav. Samhandlingen mellom saksbehandler og asylsøker har et asymmetrisk interaksjonsforhold. Saksbehandlernes til tider overlegne kunnskapsmengde, utdannelsesnivå og kjennskap til asylintervjuet bidrar til skjev maktfordeling. Mine funn viser at saksbehandler har definisjonsmakt. Et viktig element i saksbehandlerens kontrollfunksjon er troverdighetsvurdering. Dette er et sentralt gjennomgående tema for hele analysen. Troverdighersvurdering har en stor betydning for saksbehandlers samhandling med asylsøker. Det er tydelig at saksbehandler, gjennom troverdighetsvurdering, har internalisert den kontrollerende samfunnsoppgaven til UDI. Manglende troverdighet til asylsøker kan være med på å forsterke saksbehandlerens rollekonflikt. Saksbehandlerens bevissthet om å være medmenneskelig, hjelpende og nær asylsøker utfordrer av kravet til distanse og profesjonalitet. Det er tydelig at rollekonflikten utgjør en viktig del av samhandlingen under asylintervjuet og oppleves som et dilemma for saksbehandler. Videre er saksbehandlernes forståelse av empati en viktig del av asylintervjuets utforming. Saksbehandlers empatiforståelse knytter seg til ulike ritualer for samhandling. I oppgaven presenterer jeg begrepet kulturell kompetanse. Dette begrepet knytter jeg opp til saksbehandlernes holdning og kunnskap til asylsøker i samhandlingen under asylintervjuet. Samtlige av saksbehandlerne beskriver seg selv som forutinntatt til asylsøker, spesielt i de situasjonene der de har hørt lignende asylhistorie tidligere. Videre forteller saksbehandler at de opplever sin egen kulturelle kompetanse som utilstrekkelig i møte med asylsøker.
Lenke til fulltekst – http://www.duo.uio.no/publ/iss/2010/102183/oygarden.pdf
Utgitt år – 2010
Utgiver – UiO
Undertittel – En kvalitativ studie av saksbehandlers samhandling med asylsøker
Språk – Norsk
Antall sider – 132
Dokumenttype – Masteroppgave