Problemstilling: Tema i denne oppgaven er innvandrerungdom og forhold som påvirker inkludering og segregering i det norske samfunnet. Forståelse av kriminalitet og forhold som påvirker kriminalitet går igjen som en rød tråd gjennom hele oppgaven. Formålet med oppgaven er å søke ny kunnskap om hvordan man kan utvikle et velfungerende flerkulturelt samfunn hvor mangfold blir vurdert som ressurser for samfunnet. Jeg har prøvd å søke kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer hos enkeltpersoner, familiesituasjoner og i samfunnet for øvrig. Hva som gir innvandrerungdom likeverdige muligheter i praksis inngår i drøftingen.
Problemstillingen er formulert slik: Hvilke forhold kan ha betydning for innvandrernes inkludering og tilpasning i det norske samfunnet, og hvordan kan spesielle faktorer påvirke at ikke-vestlige ungdommer er overrepresentert i kriminalstatistikken?
Metode: Oppgavens problemstilling er belyst gjennom teori og empiri. Teorien i oppgaven belyser problemstillingen og danner bakgrunn for oppgavens empiriske undersøkelse. Det kvalitative intervjuet er valgt som metode. Formålet med empirien er å belyse hvordan kommunalt ansatte, som daglig har kontakt med innvandrerungdom, opplever og erfarer at ungdommene fungerer og er inkludert. Jeg har valgt å gjennomføre undersøkelsen i en by- kommune som har relativt høyt antall ikke-vestlig innvandring. Jeg har gjennomført 5 intervjuer av kommunalt- og fylkeskommunalt ansatte. Informantene er politiet, en fagperson fra barnevernet og person ansatt på et asylmottak, en lærer i en innføringsklasse for ungdomsskoleelever, en lærer i en internasjonal skole hvor det ikke er etnisk norske elever (elevene er her ungdom og voksne). Temaene det er søkt kunnskap om er skole/utdanning, fritid, venner, identitet og kultur, grad av opplevd problembelastning blant innvandrerne, og
Kommunal innsats for å fremme et velfungerende flerkulturelt samfunn med rom for mangfold.
Resultater og hovedkonklusjoner: Informantene i mine intervjuer har framhevet følgende faktorer som viktige for inkludering:Tidlig utvikling av gode språkkunnskaper (allerede i førskolealder). Gode norskkunnskaper og gode leseferdigheter framheves som et viktig middel for å tillegne seg kunnskap. Mer undervisning på morsmålet og bedre tilgang på tolketjenester nevnes. Videre etterspørres bedre kvalitet på tilpasset opplæring, (tilpasset tidligere skolegang og nåværende norsk-kunnskaper), samt bedre lærerkompetanse i forhold til undervisning i klasser med elever fra flere nasjoner (efaringslæring på tvers av skoler framheves som en god måte å drive kompetanseheving på). Trivsel på skolen og deltagelse på arbeidsmarkedet (jobb) er viktig. Gode fritidsklubber, et sted å være for både utlendinger og norske, samt organisert aktivitet (deltagelse i idrett nevnes som betydningsfulle inkluderingsfaktorer). Å ha norske venner og kjærester, samt respekt og omsorg for hverandre fokuseres. Endelig fomidler informantene at en trygg familiesituasjon og at godt utdannede foreldre er en styrke. Problembelastning og kriminalitet ble ikke opplevd som et framtredende trekk ved ungdommen. Informantene beskriver mange positive erfaringer i kontakten med ikke-vestlig ungdom, men de viser til negative historier som ungdommen har opplevd i møte med andre kollegaer og andre offentlig ansatte.
Av teori og forskning framgår det at politiet og media har en medvirkende rolle i forhold til hvordan innvandrerungdom blir oppfattet, og hvordan dette igjen påvirker deres selvbilde. Videre er det vist til hvordan samfunnsklasse påvirker den enkeltes muligheter for blant annet utdanning og arbeid.
Avslutningsvis i oppgaven har jeg sammenfattet forhold av betydning for å gi innvandrere likeverdige muligheter i praksis. Det er her fokusert sårbarhet og beskyttelsesfaktorer hos enkeltpersonen, familien og oppvekstmiljøet. Dess større antall beskyttelsesfaktorer en person har/kan gis dess større muligheter foreligger for vellykket inkludering. Dette er skjematisk framstilt slik at det kan anvendes av kommunalt ansatte både som kartleggingsskjema og som grunnlag for vurdering av riktige tiltak. Intensjonen ved å utvikle og ta i bruk et slikt verktøy er mer systematisk og målrettet innsats for å fremme et velfungerende flerkulturelt samfunn.
Endelig vil jeg framheve at jeg ut fra dette studiet kan konkludere med at livskvaliteten til en ungdom økes dersom han opplever trygghet, har et positivt selvbilde (opplever mestring og anerkjennelse), deltagelse (er deltagende og produktiv), at han opplever en grunnstemning av glede, frihet og framtidsoptimisme.
Innvandrerungdom i møte med det norske samfunnet
Lenke til fulltekst – https://wo.uio.no/wo-data/hfagsinnlevering/kriminologi/2010/102707/johansen.pdf
Utgitt år – 2010
Utgiver – Institutt for Kriminologi og rettssosiologi. Det juridiske fakultet. Universitetet i Oslo
Undertittel – En studie av forhold som inkluderer eller medvirker til utstøting og kriminalitet
Antall sider – 125