Her følger vår analyse av et landskap i forandring og forslag til en syv punkts strategi. Teksten er skrevet som et innspill til stortingsmelding om kultur og inkludering.
OPPSUMMERING AV FORSLAG TIL MÅL OG STRATEGI
Følgende blir foreslått som nye mål i kunst- og kulturpolitikken:
– kunsten og kulturen skal bringe fram det som er i oss som mennesker og samfunn
– muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur skal være uavhengig avgeografi, etnisk og sosial bakgrunn,
– alle mennesker i Norge skal ha tilgang til den rikdommen et kulturelt mangfold representerer,
– kulturelt mangfold skal være en naturlig del av offentlig kunst- og kulturpolitikk og i virksomheten til de organisasjonene som får offentlig støtte.
Innen 2020 skal kulturelt mangfold være en synlig og selvsagt del av offentlig kulturforvaltning. I 2020 skal kunstnerisk og kulturelt mangfold være en integrert og synlig del av strategi, programarbeid, personalpolitikk og publikumsarbeid i all kunst- og kulturvirksomhet som får offentlig støtte. I 2014 skal en se klare delresultater av arbeidet. For å nå disse målene, må kunst- og kulturinstitusjonene (innen musikk, scenekunst, dans, kulturarv, litteratur, film, media) prioritere arbeidet med kulturelt mangfold i strategier og handling. For å nå målene kreves en nasjonal mobilisering der både institusjonene, lokalsamfunn, ulike sektorer, frivillige organisasjoner er sterkt involvert.
Det foreslås en syv punkts strategiplan fram mot 2020. Strategiene kan oppsummeres som følger:
Strategi 1 Kunst- og kulturinstitusjoner vil ha utvikling
Kunst- og kulturinstitusjonene melder at i de kommende årene vil de arbeide videre for at kulturelt mangfold skal bli en naturlig del av virksomheten. Utviklingen må ta utgangspunkt i institusjonenes kjerneoppgaver. Departementet bør i målstyringsdialogen med statlig finansierte institusjoner ha særlig oppmerksomhet rettet mot institusjonenes arbeid med kulturelt mangfold. Hovedlinjen er at styrkingen av kulturelt mangfold skal skje innenfor de til enhver tid gjeldende økonomiske rammer. Departementet bør i sine tildelinger til institusjonene prioritere satsinger som styrker det kulturelle mangfoldet. I en periode på fire år bør det blir prøvd ut en utvidet styringsdialog for et utvalg institusjoner.
Strategi 2: Staten skal vise vei i egen virksomhet
Mangfoldet i befolkningen bør være representert i embetsverk, styrer og utvalg nedsatt av det offentlige. Departementet bør vektlegge kulturelt mangfold ved ansettelser i embetsverket og vil innføre utveksling/mentorordninger for å sikre overføring av kompetanse mellom ulike etater og miljøer. Styrene ved institusjonene bør speile befolkningens sammensetning. Alle styrer oppnevnt av Kulturdepartementet har minimum én – 1 – representant med innvandringsbakgrunn. Alle utvalg, ressursgrupper m.v. oppnevnt av staten skal legge vekt på kulturelt mangfold og ha representanter med innvandringsbakgrunn. Arbeidet med kulturelt mangfold bør inngå som en integrert del av statlige sektorers arbeidsområde, og ulike virkemidler må bli sett i sammenheng (f.eks. kunnskap, miljø, regionalpolitikk, inkluderingspolitikk, utenrikspolitikk). Det bør utarbeides en samlet handlingsplan for de ulike sektorene i løpet av 2013.
Strategi 3: Utviklingsprogram – Pionerer
For å få en ønsket retning og fart i arbeidet er det nødvendig å igangsette et utviklingsprogram på området kulturelt mangfold. Programmet skal gjennom konkrete produksjoner – ”pionerer”- undersøke og få frem de kunstneriske mulighetsrommene og den utvidete kunstforståelsen som et kulturelt mangfold skaper. Programmet bør få frem utvikling i alle deler av kunst- og kulturfeltet. Programmet bør igangsettes i 2012 og evalueres etter fem år.
Programmet:
– skal på bakgrunn av søknader gis støtte til om lag ti gode langsiktige prosjekter/ ”pionerarbeid” for videreutvikling av en kunstnerisk kvalitet med utgangspunkt i kulturelt mangfold,
– skal bidra til å utvikle modeller for samarbeid, og utvidelse og utveksling av kompetanse om hvordan kulturelt mangfold kan være et premiss i programarbeid, organisering og publikumsutvikling,
– skal ha stor variasjon i kunstneriske og kulturelle uttrykk, geografisk nedslagsfelt og samarbeidsparter.
Ordningen skal være med å styrke prosjektbaserte miljøer (amatører og profesjonelle) til et profesjonelt og likeverdig samarbeid med institusjonene. Det forutsettes vesentlig egeninnsats fra de offentlig finansierte institusjonene for å delta. Programmet og de ti pionerene skal ha enkeltpersoner med kulturell mangfoldskompetanse i funksjoner/posisjoner med definisjonsmakt.
Strategi 4: Unge skal uttrykke seg, lære og oppleve kunst og kultur
Departementene bør i rammene for videreføring av store nasjonale satsinger som kulturskolene, Den kulturelle skolesekken og tilbud til barn og ungdom ved institusjonene legge vekt på kulturelt mangfold. Den kulturelle skolesekken bør legge bedre til rette for at unge får oppleve kunsten i teatrene og konsertsalene. Det bør foreligge en samlet oppsummering av hvordan eksisterende støtteordninger som Den kulturelle skolesekken, kulturskolene og fritidstilbud ivaretar og kan styrke hensynet til kulturelt mangfold. I 2013 bør det fremlegges en plan for hvordan skapende arbeid og de estetiske fagene kan få større plass i lærerutdanning og skolene.
Det foreslås videre at det blir:
– Igangsatt et prosjekt for å styrke vektleggingen av kulturelt mangfold i den praktiskpedagogiske utdanningen ved våre høyskoler og universitet.
– Igangsatt fem nasjonale prosjekt som skal utvikle praksis og modell tenkning for hvordan barn og unge med ulik bakgrunn kan få uttrykke seg gjennom kunst og kultur.
Prosjektene skal bidra til en utvikling av kvaliteten i arbeidet med kulturelt mangfold i kunst- og kulturtilbud og spre kompetanse om hva som skal til for å lykkes.
Prosjektene kan omfatte både skole og fritid og skal sikre at unge med ulik sosial og kulturell bakgrunn får mulighet til å ta i bruk og utvikle sine skapende ressurser.
Prosjektene kan eventuelt knyttes til et nordisk samarbeid.
– Stimulert til utvikling av lokale kulturhus/ungdomshus som fyrtårn for vår tids folkekultur.
– Etablert en jobbpraksis og aspirantordning ved offentlig finansierte kunst- og kulturinstitusjoner. Over en periode på fem–åtte år bør cirka 30 unge ha hatt praksisplass og mentorordning ved institusjonene. Ordningen bør starte i 2012.
– Utviklet den sosial mediakanal/portalen ”KUNSTMARK.no”. KUNSTMARK skal være en markedsplass som åpner dørene mellom utøvere, de offentlig finansierte kunst- og kulturinstitusjonene og andre kunst- og kulturmiljøer. Portalen skal på sikt være kommersielt drevet.
Strategi 5: Mer kunnskap og nye stemmer – programmer for forskning, organisasjonsutvikling og utdanning
1. Samtlige aktører ressursgruppen har hatt dialog med påpeker betydningen av en styrking av forskningen om kulturelt mangfold i kunst og kultur. En styrket forskning er avgjørende for at institusjoner og offentlige myndigheter og andre kan lage gode strategier, og for god gjennomføring av strategiene. Forskningen må bidra til å skape sammenheng mellom vitenskap og utøvende virksomhet og omfatte kunnskap om kunst- og kulturforståelse i det nye Norge, kulturbruk, internasjonal erfaring. Forskningen må sikre evaluering av strategiene som settes inn
2. Kunnskap om organisasjonsutvikling må være tilgjengelig i kunst- og kulturinstitusjonene.
3. En hovedutfordring er å styrke rekrutteringen. Høyere utdanning innen kunst- og kulturfeltet må ta høyde for kulturelt mangfold, og det må jobbes bevisst med studentog lærerrekruttering.
Det foreslås igangsatt et 3-5 års program på disse områdene. Det bør gjøres en sammenstilling av eksisterende kunnskap. Innhold og innretning på arbeidet i punkt 1.3 må konkretiseres i løpet av 2012. Ressursgruppen har utformet et sett spørsmål som bør tas med i det videre arbeidet. Forskningen og utviklingsarbeidet må ha en økonomisk ramme som sikrer en vesentlig oppgradering av kunnskapen. Finansieringen bør skje ved styrking av budsjettene og ved samfinansiering med for eksempel Norges Forskningsråd og høgskolesektoren.
Strategi 6: Vi bygger vårt land
Markeringsårene for språk, kvinners stemmerett, Grunnloven må brukes som milepæler i den
nye politikken. Dette betyr at markeringene i programutvikling, organisering og
publikumsarbeid må gjøre kulturelt mangfold til en naturlig del av virksomheten i samsvar
med punkt 1-5. I forbindelse med Grunnlovsjubileet bør det gjøres en vurdering av hvordan
man kan lese og fortolke Grunnlovens vektlegging av kulturelt mangfold.
Strategi 7: Handlingsplan og evaluering
Departementet bør få utarbeidet en handlingsplan med utgangspunkt i strategipunktene 1-6 og et system for evaluering som sikrer en helhetlig gjennomføring av syv punkts planen.
Departementet bør få utarbeidet en handlingsplan med utgangspunkt i strategipunktene 1-6 og et system for evaluering som sikrer en helhetlig gjennomføring av syv punkts planen.
Investering
En nødvendig og ønsket utvikling på feltet vil kreve en vesentlig egeninvestering ved institusjonene innenfor budsjettrammene. Samtlige tiltak bør være i gang innen 2013. For å få tilstrekkelig fart og retning på arbeidet vil tilstrekkelige midler bli øremerket til gjennomføringen av punkt 3-6. Disse kan til dels være en omdisponering av midler som finnes i dag og til dels friske midler. Satsingen bør over noen år trappes opp til en ramme på cirka 35 millioner kroner årlig og disse 35 millionene videreføres fram til og med 2020.
Mangfold i kunst og kultur
Utgitt år – 2011
Utgiver – Ressursgruppe for større mangfold
Språk – Norsk
Undertittel – Syv punkts strategi mot 2020
Antall sider – 50
Dokumenttype – rapport