Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke
Arbeidslivets kollektive institusjoner som arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgiver- organisasjoner og tariffavtaler har tradisjonelt spilt en viktig rolle i norsk arbeidsliv. Samtidig er arbeidslivet i endring. Spørsmål som reises er om de kollektive ordningene svekkes, i hvor stor grad dette eventuelt skjer, og hvilke bransjer og arbeidstakergrup- per dette omfatter. I denne rapporten tar vi for oss organisasjonsgraden på arbeids- takersiden og arbeidsgiversiden, hvor mange arbeidstakere som dekkes av tariffavtale og hvor mange som befinner seg på arbeidsplasser med tillitsvalgte og fagforening til stede. I forlengelsen av dette ser vi på hvor mange arbeidstakere som har verv for sine organisasjoner. Vi ser også på om organisasjonsgraden blant ikke-vestlige innvandrere har endret seg fra 1996 til 2005/2006.
Datagrunnlaget er en tilleggsundersøkelse til AKU 3. kvartal 2008 og tilsvarende undersøkelser fra tidligere år, registerbasert medlemstall, tall fra AtfP-ordningen i privat sektor og levekårsundersøkelsene blant ikke-vestlige innvandrere for 1996 og 2005/2006.
Organisasjonsgraden på arbeidstakersiden
Den norske organisasjonsgraden – definert som andelen lønnstakere som er medlem av en arbeidstakerorganisasjon – har vært tilnærmet stabil de siste årene. I 2009 var 52 prosent av lønnstakerne medlem av en fagorganisasjon, mot 53 prosent i 2000. LO- forbundene organiserer i 2009 26,6 prosent av lønnstakerne, og har dermed drøye halvparten av alle organiserte lønnstakere. Unio er nest størst av hovedorganisasjonene, med 9,7 prosent av lønnstakerne. Det store flertallet av organiserte arbeidstakere tilhø- rer forbund i en av de fire hovedorganisasjonene. Kun drøye 4 prosent av lønnstakerne er organisert i et frittstående forbund, og andelen har gått ned de siste ti årene.
I offentlig sektor er 80 prosent av lønnstakerne organisert (2008), mens andelen organiserte er 37 prosent i privat sektor. Den bransjevise organisasjonsgraden er høy- est innen offentlig administrasjon, undervisning og offentlig forretningsdrift. Lavest organisasjonsgrad finner vi i varehandel og hotell- og restaurantdrift, der drøye 20 prosent av lønnstakerne oppgir medlemskap. De bransjene i privat sektor som har høyest organisasjonsgrad, er industri og finansiell tjenesteyting.
I privat sektor øker organisasjonsgraden med størrelsen på arbeidsplassen. Mens 20 prosent av lønnstakerne i de minste bedriftene er organisert, gjelder dette drøye 60 prosent i bedrifter med mer enn 200 ansatte. Noen slik forskjell finner vi ikke i offentlig sektor.
Organisasjonsgraden er lavest blant arbeidstakere med midlertidig ansettelse og blant dem som kombinerer en deltidsjobb med annen hovedaktivitet, for eksempel studier. Unge arbeidstakere er sjeldnere organisert enn eldre, og lang ansiennitet på arbeidsplassen øker sannsynligheten for medlemskap i en arbeidstakerorganisasjon.
Undersøkelsen viser at en tredel av de uorganiserte arbeidstakerne har vært medlem av en arbeidstakerorganisasjon på et tidligere tidspunkt. Ser vi kun på de som har kom- met ut i arbeidslivet for alvor, er andelen drøye 40 prosent.
Organisasjonsgraden blant ikke-vestlige innvandrere undersøkes med utgangs- punkt i Levekårsundersøkelsen blant innvandrere fra 2005/2006. Sett under ett har ikke-vestlige innvandrere en organisasjonsgrad som er 15 prosentpoeng lavere enn for lønnstakere generelt. tforskjellene er større i offentlig sektor enn i privat sektor, og det er særlig innvandrerkvinner i offentlig sektor som skiller seg ut ved en markant lavere organisasjonsgrad enn den tilsvarende gruppen blant lønnstakerne sett under ett. Over en tiårsperiode har gapet i organisasjonsgrad mellom de to gruppene blitt noe mindre.
Arbeidsgivernes organisasjonsgrad
Arbeidsgivernes organisasjonsgrad måles som andel lønnstakere i bedrifter som er medlem av en arbeidsgiverorganisasjon, og beregnes kun for privat sektor. I dag er om lag to tredeler av lønnstakerne i privat sektor ansatt i en virksomhet som er organisert på arbeidsgiversiden. Arbeidsgivernes organisasjonsgrad har økt gradvis over tid, og økte også i 2008 og 2009. I offentlig sektor vil alle virksomheter være dekket av arbeidsgiverfunksjoner eller arbeidsgiverorganisasjoner.
Tariffavtaledekning
Tariffavtaledekningen måles som antall tariffdekkede arbeidstakere i forhold til an- tall arbeidstakere totalt. Rundt 70 prosent av alle lønnstakere dekkes av tariffavtale, og andelen er noenlunde stabil over tid. I offentlig sektor dekkes alle lønnstakere av tariffavtale. I privat sektor ligger andelen målt ved AKU rundt 60 prosent, 59 prosent i 2008. Registerbaserte tall gir et maksimumsanslag på cirka 55 prosent. AKU-tall omfatter sannsynligvis også arbeidstakere i en del mindre bedrifter som anvender (deler av) den relevante tariffavtalens lønns- og arbeidsvilkår, uten å være formelt bundet av gjeldende tariffavtale.
Arbeidsplasser med og uten organisasjoner
Om lag 70 prosent av lønnstakerne oppgir at det er tillitsvalgt eller fagforening til stede på deres arbeidsplass. Andelen som oppgir at det ikke er noen organisasjon til stede er høyest i privat sektor, og særlig blant ansatte i små bedrifter. I offentlig sektor oppgir det store flertallet at det er tillitsvalgte eller fagforeninger på deres arbeidsplass. Det samme er tilfellet i privat sektor når vi ser på bedrifter med mer enn 50 ansatte.
Om lag halvparten av de uorganiserte lønnstakerne i privat sektor befinner seg på arbeidsplasser uten fagforening eller tillitsvalgt, og andelen er størst innen tjeneste- ytende sektor.
Andel tillitsvalgte
I spørreundersøkelsen fra 2008 ble organiserte lønnstakere spurt om de hadde tillitsverv for sin fagforening/sitt forbund. 12 prosent av disse svarer at de har verv. Undersøkelsen sier ikke noe om hvilke typer verv dette er, jamfør at både verv i klubb, fagforening og andre tillitsverv kan være omfattet.
Andelen medlemmer med verv varierer ikke mellom ulike sektorer, og det er heller ikke vesenltig forskjell mellom bransjer. Kvinner og menn oppgir like ofte å ha tillitsverv, og det er heller ikke noen forskjell mellom medlemmer av LO-forbund og forbund tilknyttet andre hovedorganisasjoner. Deltidsansatte fagforeningsmedlemmer skiller seg ut ved sjeldnere å ha verv enn dem som arbeider heltid.