Torunn Kvinge og Anne Britt Djuve
Den registrerte arbeidsledigheten er betydelig høyere for ikke-vestlige innvandre- re enn det den er for innvandrere fra vestlige land og for nordmenn. For å gjøre det lettere å komme i arbeid eller utdanning er imidlertid ikke-vestlige innvan- drere én av flere prioriterte målgrupper for arbeidsmarkedstiltak. De mest brukte arbeidsmarkedstiltakene er arbeidspraksis, arbeidsmarkedsopplæring og lønnstil- skudd til arbeidsgivere som ansetter innvandrere til ordinære lønns- og arbeids- vilkår med sikte på et varig arbeidsforhold. I denne rapporten presenterer vi resul- tatene av en gjennomgang av omfang og effekter av slike arbeidsmarkedstiltak for ikke-vestlige innvandrere. Vi finner blant annet:
- Deltakelse på tiltak varierer med nasjonalitet og i noen grad med kjønn. Spe- sielt deltar forholdsvis mange kvinner fra Afrika og Asia sammenliknet med antall personer fra disse landområdene som er registrert helt ledig eller på til-
- Lønnstilskudd har i gjennomsnitt positiv effekt for ikke-vestlige innvandrere. Resultatene tyder imidlertid på at det i noen grad er personer med stor sann- synlighet for jobb som også kommer på lønnstilskudd, og at tiltakseffekten overvurderes når vi ikke kontrollerer for slik
- Deltakelse på praksisplass og opplæringstiltak øker jobbsannsynligheten for asiatiske og østeuropeiske kvinner. Opplæringstiltak bedrer også jobbmulig- hetene for østeuropeiske og afrikanske menn. Effekten av så vel praksisplass som opplæringstiltak undervurderes for enkelte grupper dersom vi ikke tar hensyn til at det i mange tilfeller særlig er personer med relativt dårlige arbeids- markedsutsikter som deltar på slike
- Ikke-vestlige innvandrere rekrutteres særlig til jobber innen helse og sosial, hotell og restaurant, varehandel og annen tjenesteyting. Ikke-vestlige innvandrerkvin- ner er spesielt overrepresentert innen helse og sosial, og kvalifiseringstiltakene innen Aetat ser ut til å forsterke denne
I utgangspunktet vil man forvente at ikke-vestlige innvandrere med videregåen- de eller høgskoleutdanning fra Norge har rimelig god kjennskap til så vel språk som norsk kultur. Uten arbeidsmarkedstiltak har denne gruppen likevel større problemer med å få jobb enn nordmenn med samme utdanning. Ikke-vestlige innvandrere med høgskoleutdanning fra Norge har heller ikke bedre jobbmulig- heter enn andre ledige med ikke-vestlig bakgrunn som mangler norsk utdanning. Ovennevnte funn fører til følgende spørsmål, som bør stå i sentrum for senere forskning: Rekrutteres ledige ikke-vestlige innvandrere uten utdanning fra Norge særlig til jobber nordmenn ikke er interessert i, mens med høyere utdanning fra Norge konkurrerer ikke-vestlige innvandrere i større grad med nordmenn? I kon- kurranse med nordmenn, må det da settes inn spesielle tiltak for ikke-vestlige innvandrere for at de skal ha samme jobbmuligheter, gitt ellers like kvalifikasjoner?