Kari Folkenborg og Inger Lise Skog Hansen
Formålet med denne evalueringen er å undersøke hvordan arbeidsplassen kan tas i bruk som lærings- og integreringsarena for minoritetsspråklige. Vi tar for oss seks prosjekter som har fått støtte fra Kompetanseutviklingsprogrammet (KUP) og som har minoritetsspråk- lige som målgruppe. Støtten som ble gitt skulle stimulere til etablering eller videreutvik- ling av opplæring på arbeidsplassen.
Det er gjennomført personlige intervjuer med prosjektledere, sentrale samarbeidspart- nere og deltakere i alle prosjektene. I tillegg har vi gjort bruk av foreliggende materiale som prosjektsøknader, sluttrapporter, interne og eksterne evalueringer av prosjektene. To av pro- sjektene som ble plukket ut var fra helse- og omsorgssektoren, ett er en arbeidsmarkeds- bedrift, ett er i næringsmiddelindustrien, ett i byggbransjen og ett prosjekt er knyttet til et opplæringstilbud innen servicenæringen/vaktmesteropplæring. Prosjektene er nokså ulike både i forhold til bransje, type arbeidsplass og erfaring med denne typen kvalifisering. Der- for har vi gitt stort rom for beskrivelse av de enkelte prosjektene i rapporten. Prosjektene er fyldig presentert i kapittel 2, og vår vurdering av måloppnåelse i kapittel 3.
Analysen er foretatt på grunnlag av kvalitative data fra de seks prosjektene og gir derfor ikke tilstrekkelig grunnlag for en generalisering av resultatene. Resultatene gir likevel nyt- tig innsikt i hvordan organisatoriske forhold ved kvalifiseringsprosjektene kan påvirke måloppnåelsen. Vi mener funnene gir grunnlag for forbedring og utvikling av gode kvalifi- seringstiltak for minoritetsspråklige.
Det vi ønsket å undersøke nærmere var:
- I hvilken grad bidrar arbeidsplassen til en mer effektiv lærings- og integreringsprosess for etniske minoriteter? Hva bidrar arbeidsplassen med som ikke tradisjonell skolebasert opplæring gir?
- Hvilke forutsetninger bør være til stede for at arbeidsplassen skal fungere som lærings- og integreringsarena for målgruppen?
- Hvilke rammebetingelser bør være til stede for effektiv bruk av arbeidsplassen som lærings- og integreringsarena?
Deltakerne i prosjektet gir klart uttrykk for at læring på arbeidsplassen gir et større utbytte enn klasseromsundervisning alene. Motivasjonen øker når deltakerne opplever at de får brukt kunnskapene, og at de nye kunnskapene gjør at de mestrer utfordringene de møter. Arbeids- plassens aller fremste fordel er nettopp at kompetansen tilegnes gjennom aktiv deltakelse i et praksisfelt. Å lære norsk i et arbeidsfellesskap gir deltakerne et miljø å praktisere ferdig- hetene i, men kanskje like viktig er det at deltakerne opplever at norskferdigheter er viktig i arbeidsfellesskapet. Dette er nok en av årsakene til at progresjonen i tilegning av norsk- ferdigheter øker. I tillegg til fagkompetanse og norskkunnskaper får deltakerne gjennom å være på en arbeidsplass også viktig kjennskap til norsk arbeidsliv og det å fungere sosialt i et arbeidsmiljø.
Også lærere og prosjektledere opplever at bruk av arbeidsplassen som læringsarena bidrar til mer effektive lærings- og integreringsprosesser for etniske minoriteter. En viktig for- utsetning er imidlertid at kvalifiseringsprosjektet organiseres rundt arbeidsplassen. Dette fremmer muligheten for utnyttelse av arbeidsfellesskapet i læringsprosessen, gir mulighet for generell kompetanseheving i bedriften og sikrer at deltakerne får yrkesrelevant kompetanse. Bedre læringseffekt og integreringsmuligheter ved å ta i bruk arbeidsplassen som lærings- arena skjer ikke av seg selv, og vi peker i denne rapporten på en rekke forutsetninger som bør være til stede for å gi størst mulig læringseffekt, kvalitet og relevans for både deltaker og
bedrift. Kort oppsummert er forutsetninger som bør være til stede følgende:
- At kvalifiseringen skjer på arbeidsplassen i arbeidstiden
- At det foretas en kartlegging av behov
- At prosjektet er forankret i hele organisasjonen
- Evalueringer og muligheter for deltakernes medvirkning
- At kurstilbyder har kjennskap til det autentiske arbeidsmiljøet i bedriften
Kompetanseutvikling koster, og selv om nytteverdien for bedriftene i form av mer kvalifi- serte arbeidstakere og økt tilgang på arbeidskraft er stor, er ikke bedriftene nødvendigvis villige til å bære disse kostnadene alene. Vi finner også at gode arbeidsmetoder, faglig relevans og fagkunnskap hos kursholderne er essensielt for god måloppnåelse. Viktige rammebetingel- ser for videre satsing er ikke bare å sikre økonomisk støtte til denne typen kvalifiseringsord- ninger, men også erfaringsutveksling av gode arbeidsmetoder og faglig bistand.