Proba Samfunnsanalyse har på oppdrag fra IMDi gjennomført en evaluering av forsøk med linkarbeider for innbyggere med somalisk bakgrunn i Gamle Oslo. Prosjektet har hatt som målsetting å bidra til bedre tilpasning av offentlige tjenester gjennom en rådgivningstjeneste. Erfaringene fra Linkprosjektet viser at det er nyttig å bruke linkarbeider i mange sammenhenger. Prosjektet har vist at mange av tiltakene de har gjennomført har overføringsverdi, både til andre grupper og til andre tjenesteområder.
Bakgrunn
På oppdrag for IMDi har vi gjennomført en evaluering av prosjektet Linkarbeidere for innbyggere med somalisk bakgrunn i bydel Gamle Oslo. Prosjektet ble startet opp i september 2010 og har hatt finansiering ut 2012. Tiltaket ble opprettet på bakgrunn av forslag i rapporten ”Somaliere i Norge” (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 2009). En arbeidsgruppe, nedsatt av daværende Arbeids- og inkluderingsdepartementet, foreslo fem tiltak for å bedre vilkårene for personer med somalisk bakgrunn i Norge. Et av tiltakene innebar å ta i bruk og utvikle metoder for bruk av linkarbeidere i informasjonsformidling.
Rapporten fra departementet viser til at mange somaliere møter utfordringer i møte med den norske velferdsstaten. Mange av utfordringene har sammenheng med deres livssituasjon; mange har kort botid i Norge, svake språkferdigheter, lav utdanning og større familier. Lav utdanning og lite arbeidserfaring kan gjøre det vanskelig å nyttiggjøre seg arbeidsmarkeds- og andre kvalifiseringstiltak. Mange somaliere er dessuten lite vant til å forholde seg til skriftlig informasjon.
Linkprosjektet har hatt som målsetning å bidra til bedre tilpasning av offentlige tjenester til somaliere gjennom en kommunal rådgivningstjeneste. Prosjektet skulle gi tilpasset informasjon slik at brukerne skulle få bedre forståelse av rettigheter, plikter og forventninger. Brukerne skulle få veiledning og tilpassede tjenester. Målgruppen for prosjektet har vært den somaliske befolkningen i bydel Gamle Oslo og ansatte i bydelens tjenesteapparat. Prosjektet skulle ha overføringsverdi for andre offentlige tjenesteytere slik at de kunne få økt kunnskap og kompetanse om tilpasset tjenesteyting for innbyggere med behov for dette. SeFI (Senter for flyktninger og innvandrere (SeFI) har hatt ansvar for å drive prosjektet.
Linkarbeidere skulle ha samme språk og erfaringsbakgrunn som brukerne. Brukerne kunne dermed få informasjon på eget språk. Tanken er at personer med somalisk bakgrunn som er integrerte i det norske arbeids- og samfunnslivet både forstår hvordan viktig informasjon skal kommuniseres til brukergruppen og hvilke referanserammer brukerne har, og samtidig kjenner til hva slags informasjon det er viktig å formidle om det norske samfunnet. Hensikten var også at linkarbeiderne kunne fremstå som rollemodeller, og gi brukerne økt tro på at det er mulig å få jobb og på andre måter bidra positivt i samfunnet.
Linkprosjektet er videreført i bydelen. Prosjektleder er fast ansatt på SeFi og fortsetter med link. I 2013 vil prosjektet være delvis finansiert av bydelen og delvis finansiert av prosjektmidler.
Problemstillinger
I evalueringen har vi vurdert hvordan Linkprosjektet har fungert i forhold til målsettingene, og vurdert hvordan erfaringer fra tiltaket kan ha overføringsverdi til andre bydeler/kommuner.
Evalueringen har hatt følgende problemstillinger:
• Beskrive Linkprosjektet med hovedfokus på organiseringen og innretningen av tiltakene (kommunikasjon, metodeutvikling/-utprøving, samarbeid, tjenesteapparat).
• Analysere og vurdere resultater av tiltakene/prosjektet både på overordnet nivå og tiltaksnivå.
• Hva er årsakene til resultatene? Hvilke prosesser er kommet i gang som følge av prosjektet?
• Er tiltakene effektive for å nå målene?
• Har tiltakene overføringsverdi?
• Hva er utfordringer og løsninger i tilretteleggingen og hvordan kan kvalitet i tjenestene sikres?
Metode og datainnsamling
Evalueringen er basert på dokumentgjennomgang og intervjuer med brukere, ansatte i prosjektet og samarbeidspartnere. Intervjuene utgjør det viktigste datamaterialet i undersøkelsen. Vi har gjennomført intervjuer med 15 brukere av linktjenester, med fire ansatte på SeFI, med fem studenter som jobbet som linkarbeidere på deltid og med syv eksterne samarbeidsaktører i prosjektet.
Linkprosjektets organisering og innhold
Senter for flyktninger og innvandrere (SeFI) i bydel Gamle Oslo har hatt ansvar for utforming og drift av Linkprosjektet. SeFIs ordinære ansvar innebærer å bistå nybosatte med etablering, og bistå med kvalifisering av sosialhjelpsmottakere med minoritetsbakgrunn som har bodd i Norge en stund.
Linkprosjektet har tatt kontakt med en rekke aktører for å presentere prosjektet og invitere til samarbeid. Blant frivillige organisasjoner og nettverk har Linkprosjektet særlig samarbeidet med den somaliske studentforeningen, Toosan ungdomsorganisasjon og Tøyen mødregruppe. I tillegg har de samarbeidet med enkeltpersoner med somalisk bakgrunn som har hatt bestemte former for fagkompetanse, og brukt ansatte i linkprosjektets egne nettverk i utformingen av tiltak.
Blant offentlige aktører, har Linkprosjektet samarbeidet med Helse- og velferdsetaten, Helsetiltak for barn og unge, Bydelsoverlegen, Oslo Voksenopplæring og Næringsetaten. I tillegg har man i Linkprosjektet hatt mye samarbeid med andre aktører på SeFI (bosetting, introduksjonsprogram og kvalifiseringstiltak). Det har også vært noe samarbeid med barnevernet.
En sentralt mål for prosjektet har vært å gi tilpasset informasjon, rådgivning og veiledning til innbyggere med somalisk bakgrunn i bydelen. Dette har man gjort både individuelt og gjennom informasjonsseminarer. De individrettede tiltakene har vært rettet mot å bistå den enkelte slik at vedkommende kunne komme i arbeid og finne seg bedre til rette i Norge. Gruppetiltakene har hatt som mål å gi riktig informasjon om bestemte tema.
Et viktig innsatsområde har vært ”metodeutprøving og -utvikling: bruk av linkarbeidere på ulike tjenesteområder”. Den iverksatte metodeutviklingen innebærer først og fremst forsøk med å bruke linkarbeidere i ulike sammenhenger. I Linkprosjektet er både prosjektleder som er ansatt som rådgiver for tjenestene, og studenter som jobber deltid som mentorer for nybosatte flyktninger omtalt som linkarbeider.
Sentrale aktiviteter i Linkprosjektet
Aktiviteter rettet mot brukere av SeFI
Mentorordning med linkarbeider for nybosatte flyktninger. Tiltaket innebærer å kople nybosatte flyktninger sammen med en linkarbeider (mentor) som kan fungere som veileder, forbilde og døråpner i integreringsfasen. Linkarbeiderne har vært studenter som har hatt dette som deltidsjobb. Linkarbeidernes oppgaver har vært å bistå de nybosatte slik at de bedre skal forstå det norske samfunnet, og lettere komme i arbeid og utdanning. De har bistått flyktningene etter behov. Med utgangspunkt i egne erfaringer har linkarbeiderne gitt de nybosatte flyktningene råd, og lært dem om norsk tankesett og hvordan det norske samfunnet fungerer sammenlignet med hjemlandet.
Linkarbeider i undervisningen på SeFI for brukere henvist fra NAV. Tiltaket innebærer å gi hjelpeundervisning på somalisk til deltakere på SeFIs tiltak kalt Alfa-Mikks/Mosaikk. De fleste deltakerne på dette tiltaket deltar i Kvalifiseringsprogrammet. Linkarbeideren har bidratt i undervisningen i norsk og samfunnsfag, inkludert arbeidsliv. Undervisningsstøtten har gjort at begreper og ulike tema kan forklares og diskuteres på somalisk. Den samme undervisningsstøtten er også gitt til deltakere med arabisk språkbakgrunn. Råd og veiledning. Bydelen ved SeFI driver prosjektet Ny sjanse for ungdom. Linkprosjektet har samarbeidet med Ny Sjanse. Samarbeidet innebærer førstegangssamtale når deltakerne skal skrives inn i programmet og generelle motivasjonssamtaler underveis. Samtalene har dreid seg om å gi råd til ungdommene om skolegang og jobb.
Linkprosjektet har også gitt råd og veiledning til deltakere i Introduksjonsprogrammet, AlfaMikks/Mosaikk. Linkarbeideren har gitt deltakerne råd om skolegang og jobb, hatt motivasjonssamtaler og bidratt til å finne løsninger. Linkarbeideren har også veiledet de ansatte i opplæringstiltakene.
Aktiviteter rettet mot den somaliske innvandrerbefolkningen i Bydel Gamle Oslo
Etablererkurs på somali for personer som ønsker å starte egen virksomhet. Næringsetaten tilbyr gratis etablererkurs til innvandrere på flere språk. I Linkprosjektet ønsket man at disse kursene også skulle tilbys til somaliere, og tok derfor kontakt med Næringsetaten. Prosjektleder spilte en sentral rolle for å rekruttere deltakere, og fant også en lærer som kunne undervise på somali samt hjalp til med oversetting av kursmaterialet.
Informasjonsforum om helse. Med utgangspunkt i at det eksisterer en del myter, misforståelser og uvitenhet om tema relatert til helse i deler av den somaliske innvandrerbefolkningen har Linkprosjektet i samarbeid med bydelsoverlegen og enhetsleder for Helsetiltak barn og unge startet et helseforum for somaliere i bydel Gamle Oslo. Målet med helseforumet har vært å formidle informasjon om helserelaterte spørsmål på somali. Det har blant annet vært informasjonskvelder om autisme og meslingvaksine (MMR-vaksine), om diabetes og Dvitamin, og om jernmangel og konsekvenser ved jernmangel.
I samarbeid med aktører innenfor forebyggende helse er det også iverksatt forebyggende helsetiltak som omfatter en film om khat-misbruk og tilbud om svømmetrening for kvinner.
Linkprosjektet har ønsket å formidle informasjon og ha dialog om barnevern. Det eksisterer mange myter og misforståelser om barnevernet i deler av den somaliske innvandrerbefolkningen. Det har vært noe samarbeid med barnevernstjenesten om enkeltsaker, men foreløpig er det begrenset hva disse initiativene har resultert i.
Aktiviteter rettet mot å heve kompetansen hos ansatte i bydelens tjenesteapparat
Kompetansehevingen av tjenesteapparatet som har foregått i regi av Linkprosjektet har skjedd på fagdager internt på SeFi og i bydelen, samt gjennom møter med representanter for ulike direktorater med mer. Kompetansehevingen omfatter blant annet et heldagsseminar for bydelens ansatte i forbindelse med Oslo kommunes arrangering av Oxlo Extra Large der somaliere i Norge var tema. Det har blitt informert om Linkprosjektet og metodikken i prosjektet, og det har blitt informert om somaliske innvandrere og deres bakgrunn slik at andre tjenesteytere skal få en bedre forståelse av gruppa og dermed kan yte brukerne mer tilpasset bistand. Det har også blitt lagt vekt på å synliggjøre ressurser i den somaliske innvandrerbefolkningen.
Vurdering
Erfaringene som er gjort i Linkprosjektet viser at det er nyttig å bruke linkarbeider i mange sammenhenger. Prosjektet har vist at mange av tiltakene som er gjennomført har overføringsverdi, både til andre grupper og til andre tjenesteområder.
For flyktninger som kommer til Norge med lite skolebakgrunn, kan veien fram til arbeid og selvforsørgelse virker lang. Å gi nybosatte flyktninger tilbud om en mentor (linkarbeider) som kan bistå og motivere har vært vellykket. Erfaringene tyder på at prosessen med å finne seg til rette i Norge har gått raskere, og at kontakten med studenter har gitt unge flyktninger inspirasjon og tiltro til at de selv kan gjennomføre et utdanningsløp. Linkarbeiderne har vært en viktig sosial kontakt. Tiltaket kan overføres til andre flyktninggrupper, behovet er avhengig av den enkeltes nettverk og livssituasjon.
Å bruke linkarbeider i undervisningen på kvalifiseringstiltaket Alfa/Mikks-Mosaikk har ført til større engasjement blant deltakerne, og det er grunn til å tro at det har ført til større forståelse av fagene som formidles og bidratt til en bedre integreringsprosess. For deltakere som står langt fra arbeid og har sammensatte utfordringer kan det være hensiktsmessig med en slik undervisningsstøtte.
Linkarbeideren har gitt individuell veiledning til deltakere i opplæringstiltak som Kvalifiseringsprogrammet, Ny sjanse og Introduksjonsprogrammet. Å få arbeidsrettet råd og veiledning fra en linkarbeider har vist seg nyttig. For deltakere som har mistet troen på egne muligheter kan råd fra en linkarbeider virke mer troverdige enn fra veiledere med en annen bakgrunn. Å bruke linkarbeider overfor andre arbeidssøkere med svake norskferdigheter som sliter med å komme i arbeid vil kunne være et nyttig tiltak overfor blant annet NAVs brukere.
Samarbeidet med Næringsetaten om tilrettelegging av tiltak og mobilisering av deltakere har vist at andre tjenesteleverandører kan ha god nytte av samarbeid med en linkarbeider i utviklingen av nye tiltak, samt for å mobilisere deltakere. Informasjonsmøtene om helse har vist at å gi informasjon i åpne fora på et språk og med en referanseramme som mottakerne forstår er effektivt når deltakerne til dels er feilinformerte og ikke vant til, og kanskje heller ikke forstår, skriftlig informasjon. Det skaper tillit når informasjonen gis av personer som mottakerne kan identifisere seg med. Det har blitt lagt vekt på å gi informasjon i gruppe for å få fram motforestillinger og legge til rette for dialog. Både de ansvarlige for Linkprosjektet og samarbeidspartnere innenfor forebyggende helse opplever dette som et svært vellykket tiltak når det gjelder helsetema. Det har vært en tydelig målbar effekt, vist ved endringer i vaksineringsatferd. Tiltaket har overføringsverdi til andre grupper og til andre tema.
Kompetanseoverføring
Den kompetansehevingen av tjenesteapparatet som prosjektet har drevet har ført til at interessen for linkarbeid er vekket, andre tjenesteytere er blitt kjent med ulike måter man kan bruke linkarbeidere på, og i hvilke situasjoner dette kan være hensiktsmessig.
Systematisk kompetanseoverføring har foregått i begrenset grad i prosjektet. Vi forstår det slik at SeFI har valgt å bruke ressurser på å utvikle og gi linktjenester, framfor å drive kompetanseheving av ansatte i mer systematisk forstand. Ettersom to år er relativt kort tid, er det en forståelig og trolig fornuftig prioritering. Forsøksprosjektet har hatt behov for å forsøke linkarbeid i ulike former før de kan formidle erfaringer.
I det videre arbeidet mener vi det er behov for å jobbe videre med å konkretisere og tydeliggjøre hva andre ansatte i hjelpeapparatet kan gjøre for å gi bedre tilpassede tjenester til personer som ikke er vant til å forholde seg til skriftlig informasjon, har begrensede språkkunnskaper og har manglende byråkratisk kompetanse. Det er behov for å skille mellom i hvilke situasjoner det er hensiktsmessig å bruke linkarbeidere, og i hvilke situasjoner andre tjenesteytere kan trekke veksler på erfaringer som er gjort, uten at de selv trenger å være linkarbeidere.
Bistand i enkeltsaker
Når det gjelder enkeltsaker har Linkprosjektet først og fremst bistått i saker som SeFI har hatt ansvar for. Det vil si saker som gjelder bosetting og kvalifisering. Brukerne av bosettings- og kvalifiseringstjenester er sentrale målgrupper for linktjenester, og det er naturlig at SeFI har startet med de brukerne som de allerede kjenner. Samtidig har Bydel Gamle Oslo mange innbyggere med somalisk bakgrunn som ikke er brukere av SeFI, mange av disse har sannsynligvis problemer med å nyttiggjøre seg offentlige tjenester. Linkprosjektet har hatt begrensede ressurser, men i det videre arbeidet mener vi at det er viktig å nå fram til flere brukere og flere deler av tjenesteapparatet. Så langt har man særlig jobbet mot helsetjenestene og barnevernstjenesten. Det er grunn til å tro at for eksempel NAV og pleie- og omsorgstjenestene har mange brukere som ville hatt nytte av bistand fra en linkarbeider.
Det bør også jobbes videre med å gjøre førstelinjen til helse, barnevern og NAV oppmerksomme på når det kan være hensiktsmessig å tilkalle en linkarbeider i enkeltsaker, og tydeliggjøre for førstelinjen hva som er annerledes med bistand fra en linkarbeider sammenlignet med bistand fra en tolk. En linkarbeider kan bidra når det oppstår kommunikasjonsproblemer relatert til manglende forståelse og kjennskap til det norske samfunnet, men skal ikke erstatte en tolk.
Hva kan overføres for å gjøre tjenestene i andre bydeler/kommuner bedre tilpasset brukerne
Erfaringene fra Link-prosjektet viser hvor viktig det er at tjenesteleverandørene i utformingen av tjenestene tilpasser tjenestene til brukernes kunnskapsnivå og er oppmerksom på at mange trenger å få informasjon muntlig. Linkprosjektet har vist at mange av tiltakene de har gjennomført har overføringsverdi, både til andre grupper og til andre tjenesteområder.
I enkeltsaker kan en linkarbeider veilede både brukeren og tjenesteapparatet dersom det er kommunikasjonsproblemer som skyldes manglende forståelse. Linkarbeideren kan være en rollemodell, og gi andre flyktninger økt tro på at det er mulig å få jobb og på andre måter bidra i samfunnet.
Å bruke veiledere med samme land- og språkbakgrunn, som selv har lyktes med arbeid og utdanning, kan virke inspirerende og gi flere tiltro til at de kan lykkes. I noen sammenhenger er det enklere for veiledere med samme bakgrunn å ”si fra” om hva nyankomne innvandrere bør og ikke bør gjøre for å lykkes i en integreringsprosess.
En linkarbeider kan bistå andre tjenesteytere slik at velferdstjenestene blir bedre tilpasset brukere. Tilpasningen kan for eksempel være i form av mer muntlig overlevering, ha informasjonsmøter om bestemte tema og ha mer bruk av bilder i trykt informasjonsmateriale. Linkarbeideren kan også bistå med tilrettelegging av nye tiltak og med mobilisering av brukere.
Erfaringene i linkprosjektet viser at når man ønsker å gi informasjon til en større gruppe som ikke er vant til å forholde seg til skriftlig informasjon og som har åpenbare kunnskapsmangler, kan etablering av åpne arenaer for informasjon og dialog være hensiktsmessig. Det virker effektivt at fagpersoner med samme landbakgrunn er med på å gi informasjon på mottakernes morsmål. Det kan også være hensiktsmessig å etablere mindre grupper der ressurspersoner informerer på samme språk som mottakerne.
Linkprosjektet har vist at det er en fordel å ha en flerkulturell og flerspråklig stab i velferdstjenestene og at det er viktig å samarbeide med frivillige organisasjoner i innvandrermiljøer, og med ressurspersoner med innvandrerbakgrunn. Aktuelle organisasjoner er blant annet velferdsforeninger, studentorganisasjoner, kvinnegrupper og moskeer.
Linkarbeid/linkmetodikk er en hensiktsmessig metode for at flere med flyktningebakgrunn skal finne seg til rette i Norge og bli selvforsørget. I mange kommuner/bydeler vil det imidlertid ikke være like mange som har behov for linktjenester som det er i bydel Gamle Oslo. Å ansette en egen linkarbeider som rådgiver for tjenestene tilsier at det bør være et visst antall personer med samme språkbakgrunn som har behov for det. Man kan imidlertid se for seg at flyktninger som trenger det kan få kontakt med en linkarbeider som mentor noen timer i måneden. I så fall kan en linkarbeider være en flyktning med ressurser som har dette som en ekstrajobb, og jobber de timene som er nødvendig. De er ikke samme kompetansekrav til en slik mentor som til en rådgiver for tjenestene.
Man kan også tenke seg en ordning med linkarbeidere (mentorer) som er basert på frivillighet. En frivillig organisasjon som for eksempel en studentforening kan ha ansvar for å drifte en ordning med frivillige med flyktningebakgrunn som jobber som linkarbeidere. En slik ordning vil gjøre det mulig å gi flere flyktninger tilbud om kontakt med en linkarbeider som mentor.
Offentlige tjenester kan også samarbeide med frivillige organisasjoner og ressurspersoner om tilrettelegging av tjenester.
Offentlige tjenester kan også bruke linkmetodikk gjennom å ha ansatte med samme språk og kulturbakgrunn som noen av brukerne.
Dersom ordinært ansatte i tjenestene får mer kunnskap om utfordringene mange flyktninger har vil det også bidra til større forståelse og kultursensitivitet i behandling av brukerne. De ansatte vil få mer kompetanse på hvordan de bør kommunisere med brukere som er lite vant til å forholde seg til skriftlig informasjon.
Linkprosjektet har blant annet synliggjort:
• Fordelene ved å formidle informasjon og gi veiledning på samme morsmål som mottakerne
• Fordelene ved å benytte linkarbeidere ved informasjonsmøter og i mobiliserings- og rekrutteringsarbeid
• Fordelene ved å bruke linkarbeider til å tilrettelegge nye tjenester og forbedre eksisterende tjenester
• Bruk av linkarbeidere virker inspirerende og gir andre tro på at de kan lykkes
• Fordelene ved å ha en flerkulturell og flerspråklig stab i velferdstjenestene
• At det finnes mange ressurser i innvandrermiljøene og at det er viktig å samarbeide med frivillige organisasjoner og ressurspersoner fra innvandrermiljøer