Rambøll Management Consulting
Rambøll har i perioden november 2018 til mai 2019 gjennomført «Evaluering av empowermentkurs for deltakere i introduksjonsprogrammet i Trondheim kommune» på oppdrag for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Formålet har vært å evaluere utviklingen og gjennomføringen av kurset, samt gi en beskrivelse av mulige virkninger av et slikt empowermentkurs. Evalueringen gir også anbefalinger for hvordan et empowermentkurs kan innrettes i fremtiden for å understøtte målene med introduksjonsprogrammet. Sammendraget tar for seg evalueringens hovedkonklusjoner og anbefalinger.
Vurdering av utvikling og implementering av kurset
Oppsummert fremstår det for Rambøll som at implementeringen av prosjektet har hatt noen utfordringer. Utfordringene knytter seg både til utviklingen av og avklaringer rundt innholdet og formålet med empowermentkurset, samt rekrutteringen av deltakere. Oppstartsfasen av prosjektet skjedde raskt og uten nødvendig forankring og avklaringer mellom IMDi, Kirkens Bymisjon og INN knyttet til formål, innhold og omfang av kurset. Når det gjelder innholdet og omfang av kurset burde det følgende vært tydeligere definert:
• hva som er det overordnete formålet og hensikten med kurset
• hvilke innholdselementer kurset bør bestå av for å oppfylle formålet
• hvem som er målgruppen for kurset (inklusjons- og eksklusjonskriterier)
• hvilket omfang/antall kurs som skal gjennomføres
• hvor stor andel av tilskuddsmidlene som skulle gå til hhv. utvikling av kurset (plan for
gjennomføring og metoder) og selve gjennomføringen av kurset
• fremdriftsplan, med roller og ansvar i prosjektperioden
• hva skal evalueres i kursevalueringene
Evalueringen viser også at det har vært en rekke utfordringer med rekrutteringsprosessen. Liten tid til å planlegge og gjennomføre rekruttering og mangelfull informasjon om kurset blant programrådgiverne i INN og til deltakere, har resultert i vanskeligheter med å rekruttere deltakere. Dette førte til at oppstarten av kurset ble utsatt. Det bør i fortsettelsen arbeides videre med å sikre god informasjon til deltakerne i forkant av motivasjonssamtalen. Videre er det hensiktsmessig å i større grad involvere programrådgivere for å sikre at deltakerne har kjennskap
til og tillit til de som introduserer kurset for dem. Det er også viktig at roller og ansvar mellom Kirkens Bymisjon og INN knyttet til rekrutteringsprosessen blir tydeligere definert. Kirkens Bymisjon og INN er nå i ferd med å endre rekrutteringsprosessen hvor deltakerne nå blir informert om kurset på et felles informasjonsmøte på INN før de blir invitert til en individuell motivasjonssamtale hos Kirkens Bymisjon.
Vurdering av kursets innhold, gjennomføring og virkninger
Kurset som er evaluert startet opp undervisningen i midten av februar 2019, og avsluttes i juni 2019. Kurset var ikke ferdig gjennomført da evalueringen ble ferdigstilt. Dette betyr at konklusjoner og anbefalinger knyttet til gjennomføring, innhold og virkninger av kurset må ses på som foreløpige erfaringer.
Kurset som er utviklet i Trondheim består av flere ulike deler, herunder rekrutteringsintervju/motivasjonssamtale, intervensjonsdel og oppfølgingsdel over til sammen 18 uker. Rambøll vurderer at kurset er bygget opp på en logisk, relevant og hensiktsmessig måte, som samsvarer med elementer som i forskningen pekes på som viktige for å oppnå endring og empowerment.
Rekrutteringssamtalen er ment som en start på en endringsprosess som skal føre til empowerment, og skal bidra til å modne deltakerne på tematikken og påbegynne en transformasjonsprosess. Samtidig er den individuelle samtalen et viktig verktøy for å identifisere hver enkelt deltakers ønske om å diskutere og reflektere rundt tematikken, samt kan bidra til å identifisere eventuelle voldsrelaterte opplevelser hos den enkelte som kan gjøre det nødvendig å ta spesielle hensyn i undervisningen.
Intervensjonsdelen fungerer som intendert, som en bevisstgjøring knyttet til noen utvalgte, konkrete tema. Å starte kurset med en intensiv undervisningsbolk over tre dager fremstår også som hensiktsmessig med tanke på at det er viktig at deltakerne blir kjent med og trygge på hverandre og kursholderne. Dette fremstår som et godt grep, og er en bevisst pedagogisk innfallsvinkel fra Kirkens Bymisjon.
Siden formålet med kurset er å bidra til at kursdeltakerne får kunnskap og informasjon som kan bidra til å endre deres holdninger til en rekke konkrete tema og styrke deres tro på egne ressurser og muligheter, er det et viktig poeng at kurset strekker seg over noe tid, og at kursdeltakerne får anledning til å fordøye og reflektere over innholdet i kurset. Oppfølgingssamlingene sikrer dette, og bidrar til å øke refleksjonen blant deltakerne og sikre trygghet i gruppen.
Evalueringen viser at deltakerne opplever temaene i kurset som relevante og interessante. Kurset har stort fokus på opplæring i konkrete tema som relaterer seg til sosial kontroll og en utvidet forståelse av vold. Evalueringen viser at kurset har et solid kunnskapsgrunnlag som bygger både på forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap. Kurset har imidlertid ikke noen tydelig forankring i empowermentteori. Likevel viser evalueringen at kurset inneholder en rekke elementer som støtter opp under tanken om at kurset skal være et empowermentkurs som skal bidra til at kursdeltakerne får økt selvtillit og mestringstro, og blir i stand til å ta gode livsvalg for seg selv og familien. Den voldsspesifikke tematikken fungerer som konkret inngang til å diskutere de mer empowermentrettede elementene i kurset: Tilnærmingen fokuserer også på den enkeltes styrker, at de har unike ressurser som de kan benytte overfor seg selv, men også til å hjelpe andre. Mange av øvelsene har til hensikt å bevisstgjøre og ansvarliggjøre deltakerne.
Evalueringen viser også at kvinnene gjennom kurset tilegner seg ny kunnskap, får økt bevissthet, samt økt selvtillit, som kan bidra til deltakernes empowermentprosesser. Her ser vi at deltakerne
har tilegnet seg ny kunnskap om mange ulike tema som de anser som nyttige og hensiktsmessig å lære om. Vi vurderer også at deltakerne på kurset har fått en økt bevissthet rundt ulike fenomener, samt økt bevissthet rundt egen situasjon og egen rolle. Flere oppgir også at de gjennom å ha fått kunnskap om kvinners rettigheter har fått økt selvtillit og økt mot. Noen oppgir
at de også har fått økt selvtillit til å ta egne valg, fordi de har blitt bedre kjent med egne ressurser, egne rettigheter og økt kunnskap, som kan bidra til å tydeliggjøre eget handlingsrom og mobilisere til handlekraft. Det er imidlertid for tidlig å kunne konkludere rundt hvorvidt det har skjedd en helt tydelig holdningsendring hos deltakerne, men funn fra evalueringen viser at det er
grunn til å anta at flere av deltakerne har fått økt bevissthet. Gjennom dette har de begynt en prosess knyttet til å endre holdninger og meninger. Hvorvidt den nye kunnskapen, den økte selvtilliten og endrede holdninger fører til adferdsendring er det for tidlig å kunne konkludere rundt.
Det må imidlertid understrekes at vurderingene knyttet til virkninger av kurset baserer seg på et relativt lite datagrunnlag. Den metodiske gjennomføringen er heller ikke egnet til å konkludere
rundt hvorvidt endringene og virkningene som er observert i evalueringen direkte knytter seg til kvinnenes deltakelse på kurset alene, eller hvorvidt de er knyttet til andre forhold i tillegg. Evalueringen kan heller ikke si noe om de mer langsiktige virkningene av kurset.
Vurdering av fremtidig innretning av empowermentkurs
Evalueringen har undersøkt hvordan et empowermentkurs kan innrettes i fremtiden for deltakere i introduksjonsprogram. For å vurdere dette har vi tatt utgangspunkt i at formålet med et empowermentkurs skal være å øke måloppnåelsen i introduksjonsprogrammet, og at empowermentkurset skal være et tiltak som skal understøtte annen kvalifisering. Empowermentkurset som er utviklet i Trondheim er et eksempel på hvordan et slikt tiltak kan se ut. Imidlertid viser evalueringen at det er utydelig hva som er hovedformålet med dette kurset. Kurset bygger på Søster til søster-metodikken, som har forebygging av vold som hovedformål. Samtidig viser evalueringen at kurset inneholder en rekke elementer som støtter opp under tanken om at kurset skal være et empowermentkurs som skal bidra til at kursdeltakerne får økt selvtillit og mestringstro. Den voldsspesifikke tematikken fungerer som konkret inngang til å diskutere de mer empowermentrettede elementene i kurset.
Som nevnt vurderer vi at kurset som er utviklet i Trondheim er godt egnet til å kunne understøtte en kvalifiseringsprosess i introduksjonsprogrammet. Imidlertid ser vi at det er behov for å i større
grad innrette kurset inn mot målgruppen i introduksjonsprogrammet og ta hensyn til de spesifikke utfordringene som hindrer overgang til utdanning og arbeid for denne målgruppen. Beskrivelsen av målgruppen og deres behov i denne rapporten er kun basert på funn fra denne evalueringen, og det er ikke gjort noen systematisk kartlegging av ulike målgruppers behov for å komme over i utdanning eller arbeid. Likevel anser vi at det i det videre arbeidet med et empowermentkurs vil være sentralt å adressere de hindringene som bidrar til å gjøre overgangen til utdanning eller arbeid utfordrende for mange deltakere i introduksjonsprogrammet, og bevisst utforme et kurs som retter seg mot disse.
Oppsummert vurderer vi derfor at det vil være sentralt å arbeide videre med å øke deltakernes kunnskap om egne ressurser og kunnskap om utdanningsmuligheter, arbeidsmarkedet og eget mulighetsrom. Videre ser vi at deltakernes evne til refleksjon og vurdering og valgkompetanse bør styrkes. Funn kan også indikere at det for enkelte i målgruppen bør arbeides for å sikre økt motivasjon og eierskap til egne mål i introduksjonsprogrammet. Hva som er barrierer for å komme over i utdanning og arbeid vil være svært individuelt og som en del av et slikt arbeid vil derfor individuell kartlegging være et viktig verktøy.
Empowermentkurset som er gitt til deltakere i introduksjonsprogrammet som pilot, inneholder mange viktige elementer som kan fremme en empowermentprosess. Med tanke på målgruppen, og målsettingen med introduksjonsprogrammet, kan det synes som at kurset imidlertid mangler en tydelig kobling til utdanning og arbeid. Evalueringen viser at enkelte deltakere i introduksjonsprogrammet kan ha utfordringer med å forstå formålet for kvalifiseringstiltakene i introduksjonsprogrammet og har til en viss grad manglende eierskap til egne mål. Et empowermentkurset kunne bidratt til å styrke denne forståelsen dersom den i tidlig fase kobler på kvalifisering og arbeidsliv som tematikk.
Gitt at målet med et fremtidig empowermentkurs skal være å øke overgang til utdanning og
arbeid vurderer vi at det er to mulige innfallsvinkler i videreutviklingen av kurset:
1. Kurset skal eksplisitt inneholde kunnskapsformidling, veiledning og motivasjon knyttet til kvalifisering, karriere og arbeid
2. Kurset skal rette seg mot å forebygge og/eller redusere barrierer som er til hinder for arbeidsdeltakelse, eksempelvis sosial kontroll, valgkompetanse, autonomi og manglende forståelse for det norske systemet
Vi anbefaler at man i videreutviklingen av kurset tydeliggjør hva som skal være kursets hovedformål. Dette vil ha mye å si for hvor kurset skal rette sitt hovedfokus og hvilke innholdselementer som bør særlig legges vekt på. Kurset tar i dag for seg mange viktige tema og vi ser at deltakerne lærer nye kunnskap og får ny kompetanse. Imidlertid kan det være en viss fare for at kurset blir for omfattende og at det blir utydelig hva man ønsker at deltakerne skal få ut av kurset.
Vi anbefaler at det også bør arbeides med å tydeliggjøre grenseoppgangen mellom et slikt empowermentkurs og innholdet i samfunnskunnskap, samt andre innholdselementer i introduksjonsprogrammet, da det ser ut til å være en viss overlapp mellom læringsmålene i flere av innholdselementene.
Når det gjelder tematisk inngang til et empowermentkurs kan ikke denne evalueringen gi noen tydelig anbefaling. Basert på forskning vurderer vi at man i videreutviklingen av kurset og ved valg av tematisk inngang bør velge tema som synliggjør en avmaktssituasjon. Dette er en forutsetning for å få til en empowermentprosess. Sosial kontroll og vold i bred forstand kan være relevant i så henseende. Imidlertid har vi ikke kunnskap og erfaring fra andre empowermentkurs med annen tematisk inngang. I det videre arbeidet med å utvikle kurs med empowerment som formål vurderer vi at det hadde vært nyttig om det igangsettes piloter på kurs som har ulike tematiske innganger. Dette vil bidra til å innhente nyttige erfaringer med ulike tema og hvordan de egner seg i empowermentkurs.
Evalueringen viser også at det har vært enkelte utfordringer i samarbeidet mellom IMDi og den frivillige aktøren som har vært ansvarlig for å levere kurset. Dette knytter seg først og fremst til utydelig formål, manglende forventningsavklaring og usikker finansiering av prosjektet. I videre samarbeid med frivillig organisasjoner er det viktig at IMDi gir tydelige føringer for formålet med
tiltak, eller kurs som skal leveres av eksterne. Evalueringen viser også at det har vært utfordringer forbundet med finansieringen av utviklingsprosjektet. I det videre arbeidet bør det også vurderes hvorvidt eksisterende finansieringsordninger er hensiktsmessig å benytte, eller om annen finansiering må sikres for å oppnå formålet med utviklingsprosjektet. På generelt grunnlag er det grunn til å tro at finansiering gjennom eksisterende tilskuddsordninger kan begrense utvikling og nytenkning i utviklingsprosjekter. Dette henger sammen med at prosjektene da må oppfylle allerede eksisterende formål og krav i ordningen, selv om dette kanskje ikke er i tråd med formålet med utviklingsprosjektet. Det er grunn til å anta at det bør sikres en mer forutsigbar og langsiktig finansiering av utviklingsprosjekter. Det bør også sikres at det er tydelighet og en omforent forståelse for omfang av leveranse og kostnadene forbundet med å levere tilbud inn i introduksjonsprogrammet.