Sammendrag:
Dette er en kvalitativ studie av hvordan det norske statsborgerskapets betydning og innhold kommuniseres gjennom den offentlige statsborgerseremonien og statsborgerloven. Er det norske statsborgerskapet kun en formell juridisk kontrakt mellom borger og stat, som sikrer et knippe rettigheter, eller betraktes et norsk statsborgerskap også som medlemskap til et større fellesskap? Oppgaven omhandler nye borgere som har fått statsborgerskap etter søknad. Et annet element ved oppgaven er å studere hvordan innvandring har påvirket betydningen av statsborgerskapet.
1. september 2006 trådte ny norsk lov om statsborgerskap (statsborgerloven) i kraft. Denne oppgaven tar for seg noen sentrale elementer i den nye loven; videreføringen av prinsippet om ett statsborgerskap, innføringen av bevis for gjennomført norskopplæring som vilkår for å få statsborgerskap, og innføringen av en høytidelig seremoni ved inngåelse av det norske statsborgerskapet. Statsborgerseremonien er frivillig, men innebærer et obligatorisk troskapsløfte for de som velger å delta.
Analysedelen i oppgaven er todelt. I det første analysekapittelet behandles hovedsakelig forarbeidene til den nye loven. Det empiriske grunnlaget i denne delen bygger på offentlige dokumenter som tar for seg et statsborgerlovutvalgs vurderinger og forslag, regjeringens vurderinger og selve statsborgerloven. Spesielt interessante er argumentene som ble brukt for og imot i spørsmålet om å tillate doble statsborgerskap, da disse reflekterer ulike holdninger til statsborgerskapet som institusjon, og på hvilket grunnlag statsborgerrettslige vurderinger bør gjøres.
Den andre analysedelen er en gjennomgang av sentrale elementer ved den forholdsvis nyinnførte statsborgerseremonien. Gjennom analyse av dokumenter som omhandler seremoniene, observasjon av to seremonier og intervju med tre informanter som på forskjellig måte har vært med på å utforme seremoniene vil jeg tolke hvordan seremonien kommuniserer innholdet i et norsk statsborgerskap og hva medlemskap i ”det norske fellesskapet” innebærer.
Meningsinnholdet i dataene vil tolkes i lys av ulike teoretiske bidrag, begreper og perspektiver. Faglig havner temaet i denne oppgaven innenfor citizenship- feltet. Dette er et stort og mangfoldig felt som i grove trekk omhandler det å være borger i en stat. Grete Brochmann har introdusert det norske begrepet samfunnsborgerskap som et alternativ til det engelske citizenship. En persons samfunnsborgerskap kan deles opp i to dimensjoner; det formelle statsborgerskapet og det substansielle medborgerskapet. Begge dimensjonene er viktige i forhold til denne oppgaven.
Statsborgerskapet er et medlemskap til nasjonalstaten, og det vil også bli foretatt en begrepsavklaring av de to dimensjonene stat og nasjon, som denne er sammensatt av.
Sett sammen (og hver for seg) kan de nevnte vedtakene i loven tolkes som et ønske om å revitalisere statsborgerskapet og styrke den nasjonale dimensjonen ved medlemskapet til nasjonalstaten. Jeg ser på bakenforliggende faktorer for denne dreiningen og analyserer innholdet i seremonien og argumentene i forberedelsene til loven opp mot tre teoretiske modeller for statsborgerskap; den tradisjonelle, den postnasjonale og den flerkulturelle.
Det tradisjonelle perspektivet bygger på en oppfatning av statsborgerskapet som nasjonalt fundert, og visse normer bør være knyttet til det. Blant andre står normen om at alle bør ha lik status som statsborger sterkt. Fra dette perspektivet er medlemskap i en nasjonalstat noe langt mer essensielt enn kun et juridisk dokument. Nasjonalstaten er i dette perspektivet en kilde til samhold og solidaritet. Medlemskap til nasjonalstaten er medlemskap til noe større og viktigere enn hver enkelt.
Representanter for det postnasjonale perspektivet derimot mener derimot å se en ny form for medlemskap i fremvekst, der rettigheter som tidligere var knyttet til medlemskap i en nasjonalstat nå sikres og legitimeres på et internasjonalt nivå.
Det flerkulturelle perspektivet tar høyde for en ny befolkningssammensetning innenfor de fleste vestlige stater i dag, grunnet betydelig immigrasjon de siste 30-40 årene. På bakgrunn av mange minoriteters underlegne posisjon i forhold til majoriteten i samfunnet, mener representanter for dette perspektivet at elementer i den tradisjonelle forståelsen av samfunnsborgerskapet må justeres og tilpasses realitetene.
I et flerkulturelt samfunn må også grunnlaget for det nasjonale fellesskapet revurderes. Både i lovforslagsprosessen og under selve seremonien ser man utslag av at alle tre perspektivene gjør seg gjeldende.
Velkommen som ny norsk statsborger
Lenke til fulltekst – http://www.duo.uio.no/publ/iss/2009/90713/Hjellum.pdf
Utgitt år – 2009
Utgiver – UiO
Undertittel – En kvalitativ studie av statsborgerskapets innhold og betydning i det flerkulturelle Norge
Språk – Norsk
Antall sider – 106
Dokumenttype – Masteroppgave